Bolsonaro på kollisjonskurs med demokratiet

GJESTEKOMMENTAR: President Jair Bolsonaro føler seg bundet på hender og føtter av Kongressen og Høyesterett, som han mener legger kjepper i hjulene for hans radikale forslag. Den 15. mars skal presidentens tilhengere ut i Brasils gater og demonstrere mot landets folkevalgte og de 11 dommerne i Høyesterett.

Publisert: Publisert:

President Jair Bolsonaro agiterer nå for å få Brasils befolkning til å marsjere i gatene i protest mot det konstitusjonelle Brasil og for ham selv. Foto: Eraldo Peres, AP/NTB scanpix

  • Arne Halvorsen
    Journalist og forfatter, Rio de Janeiro, Brasil

Krigstrommene lyder stadig høyere i hovedstaden Brasília. Den tidligere kapteinen i hæren, president Bolsonaro, maner sine virtuelle soldater til tastaturene: «Fyll de sosiale medier med kritikk og informasjon om den store demonstrasjonen.»

Han har også delt en video på halvannet minutt, hvor nasjonalsangen spilles, Jair Bolsonaro blir innsatt som landets president, og en dyp stemme forteller: «La oss ta tilbake Brasil. La oss redde Brasil. Den 15. mars er du en sann patriot.» President Bolsonaro vil teste demokratiets grenser.

Dette er hva president Bolsonaro ønsker seg 15. mars, en gjentakelse av protesten mot Kongressen 26. mai 2019. Foto: Andre Penner, AP/NTB scanpix

Militæret splittet

Statsviteren Pedro Castelo Branco, som studerer forholdet mellom det militære og det sivile samfunn, er ikke i tvil om at president Bolsonaro har overskredet grenser:

– Brasil har aldri hatt en president som har mobilisert massene mot Kongressen og Høyesterett. Det er ikke slik at de militære er en ensartet gruppe som blindt støtter Bolsonaro. De militære som ikke er en del av Bolsonaros administrasjon, er bekymret for etatens ry. Jeg tror de militære ødelegger for seg ved å være en del av det sivile styre til president Bolsonaro, sier Branco, og legger til:

– Det er en militarisert regjering. Det finnes mer enn 100 militære i sentrale stillinger i administrasjonen, inkludert seks statsråder. Vi må tilbake til militærdiktaturet (1964–85) for å finne tilsvarende, sier Pedro Castelo Branco, som er i familie med den første presidenten under militærdiktaturet, Castelo Branco.

President Bolsonaro har aldri hatt respekt for demokratiet eller dets spilleregler. Han har alltid støttet seg til de militære og politiet og hatt nære forbindelser til de paramilitære – tidligere militære og politi som er sparket ut av etatene, og som er organisert i voldelige organisasjoner som styrer deler av Rios underverden. Nå er det gått så langt at den eldste sønnen, senator Flavio Bolsonaro, etterforskes for sine forbindelser til ledende paramilitære i byen.

Mangler politisk støtte

Det store politiske problemet for Bolsonaro, ifølge den kjente analytikeren og journalisten Merval Pereira, er at han ikke har særlig politisk støtte i Kongressen. Og uten støtte i Kongressen er du nærmest fortapt:

– Den politiske krisen skyldes ene og alene at presidenten ikke har politisk base i Kongressen. Han gikk til valg på å avskaffe den gamle politikken, som å forhandle med Kongressens politiske ledere, eller tildele de største partiene viktige departementer eller statlige institusjoner i bytte for stemmer. I stedet ville han forholde seg til blokkene i Kongressen, som landbruksbenken, våpenbenken eller den store evangeliske benken. Denne politikken har spilt fallitt.

President Bolsonaro liker ikke å forhandle eller engang snakke med Kongressens politikere, som på sin side misliker stilen og personen Bolsonaro. De aller fleste av hans forslag er enten blitt stemt ned eller sendt tilbake til regjeringen med anmerkninger. Presidenten forsøker å kompensere dette med en populisme som hører hjemme i en bananrepublikk, det være seg til høyre eller venstre, forklarer Merval Pereira til Aftenbladet.

Korona-smittet økonomi

Brasils økonomi, som skulle vokse med 2,5 prosent i år, er smittet av koronaviruset, og pilen peker ned mot 1,1 prosent. Eksporten faller, investorene flykter fra landet og president Bolsonaro får ikke gjennomført radikale økonomiske reformer, selv om økonomien har bedret seg det siste året. I dag er styringsrenten på 4,5 prosent, men skal ned til 4,25 om et par uker. Inflasjonen er på rundt 3 prosent. Sentralbanken har rundt 380 milliarder dollar på bok, og selv arbeidsledigheten har gått noe ned, men er fortsatt høy, på rundt 12 prosent.

Eder og galle

Jair Bolsonaro har møtt sitt forbilde, Donald Trump flere ganger, senest denne helgen i Florida. Og han ligger ikke bak Trump i diskutabel oppførsel. Foto: Tom Brenner, Reuters/NTB scanpix

Bolsonaro satt selv 28 år i Kongressen og tilhørte det som litt foraktelig kalles «det lavere presteskap». Det vil si folkevalgte som tilhører et lite parti, som sjelden eller aldri tar ordet, eller som er usynlige og ubetydelige for de store partiene.

Men når han en sjelden gang tok ordet, var det for å rakke ned på homser, lesbiske, svarte, indianere eller for å hylle militærdiktaturet, de militære, forsvare tortur og angripe pressen.

Denne praksisen viderefører han som president. Hver morgen, før han går inn på kontoret, møter han tilhengere og deler av pressen. Som sitt forbilde, Donald Trump, skjeller han ut mediene, gjør narr av folk, lyver og kommer med utspill som han glatt setter strek over om kvelden.

Han ble valgt av 58 millioner brasilianere. De har han ikke lenger. I 2022 er det valg, og spørsmålet er om han overleve politisk, – eller om han følger sønnens råd: «Det skal bare en korporal og en soldat til å stenge Høyesterett.»

Så langt går han neppe, selv om noen frykter det kan skje. Til det er det brasilianske demokratiet for sterkt, – og dessuten er de militære ikke interessert i et nytt kupp.

Publisert:

Les også

  1. – Brasil truer Amazonasfondet, tid for endringer

  2. Høyrepopulistiske allianser fester sitt grep om Sør-Amerika

  3. Aftenbladet mener: «Demokratier i forfall»

  4. Skjebnetime for Brasil og Amazonas

  1. Arne Halvorsen
  2. Gjestekommentar
  3. Jair Bolsonaro
  4. Demokrati
  5. Brasil