Den sentrale feilen i Donald Trumps Iran-politikk

GJESTEKOMMENTAR: En kinesisk militærstrategs over 2500 år gamle tanker mangler i USAs nåværende Iran-politikk.

Publisert: Publisert:

  • Fareed Zakaria
    Redaktør og forfatter

«Fienden har også stemmerett.» Amerikanske militærledere er glad i å bruke den setningen. General James Mattis brukte den så ofte at den ofte tilskrives ham. Men den er eldgammel kunnskap som dateres tilbake til Sunzi (544–470 f.Kr.), den kinesiske militærstrategen [og filosofen] som rådet krigere til å «kjenne sin fiende». Den beskriver også den sentrale feilen i Donald Trumps Iran-politikk.

Sunzi var en militær leder, med også litt av en psykolog. For to og et halvt tusen år siden.

Trumps Iran-strategi

I fortrolige dokumenter fra 2018 som ble lekket i sommer, skrev Storbritannias daværende ambassadør til USA, Kim Darroch, noe som var åpenbart for de fleste observatører: Trump trakk USA ut av atomavtalen med Iran i stor grad fordi «det var Obamas avtale» og hadde lite tanker om en «dagen-derpå-strategi». Darroch bemerket også at utenriksminister Mike Pompeo forsøkte å distansere seg noe fra Trump i dette spørsmålet og privat refererte til oppsigelsen av avtalen som «presidentens beslutning». Men selv om avgjørelsen kan ha blitt tatt av innenrikspolitiske årsaker, har den ført til alvorlige, geopolitiske konsekvenser.

Les også

Britisk ambassadør med hard dom over Trump-administrasjonen i lekkede dokumenter

Les også

Arild I. Olsson: «Ifølge Donald Trump er Donald Trump en mester til å inngå avtaler, men presidenttiden hans har så langt vært en oppvisning i å rive avtaler i stykker»

Trump-administrasjonens strategi, slik den framstår, ser til å ha vært å øke presset mot Iran, tvinge andre nasjoner til å rette seg etter USAs ensidige sanksjoner og satse på at dette ville føre til at Iran kapitulerer. Men målet med presset var aldri tydelig skissert, så det virket som om administrasjonen forsøkte å kvele iranerne.

Irans svar

Teherans innledende reaksjon var behersket. Landet forsøkte ganske enkelt å omgå USA. Det fortsatte å overholde atomavtalen og forsøke å handle videre med andre land. Dette mislyktes. På grunn av dollarens sentrale posisjon i det internasjonale finanssystemet, fungerte sanksjonene. Irans økonomi fikk et stort slag, og oljeeksporten har falt. Europeiske land, som er rasende over misbruket av dollarens rolle, har forsøkt å skape en alternativ betalingsmekanisme, men så langt har det ikke lykkes.

Irans neste forsøk var å demonstrere at det følger en kostnad med denne typen av maksimalt press. Landet har trakassert skip i Persiabukta, som en påminnelse om at 20 prosent av verdens oljeforsyning går gjennom dette trange farvannet. De skjøt ned en amerikansk drone og signaliserte med det til Pentagon at landet har kapasitet til å hindre USAs etterretning og overvåkning i regionen. Og nå – muligens ved å bruke stedfortredere og allierte i regionen – virker det som om Iran står bak presisjonsangrepet mot Saudi-Arabias viktigste oljeprosesseringsanlegg, et angrep som var så effektivt at det stengte ned halvparten av det saudiske kongedømmets oljeproduksjon. Budskapet er klart: Fiendtligheter mot Iran vil smitte over på hele Midtøsten og forstyrre den globale oljeforsyningen.

Les også

Trump: – Ser ut som Iran er ansvarlig for angrep i Saudi-Arabia

Les også

Iran avviser anklager om oljeangrep

Les også

Putin vil selge rakettforsvar til Saudi-Arabia etter oljeangrep

Fienden brukte sin stemmerett, og valget falt på det motsatte av hva Trump-administrasjonen sikkert hadde ventet. Maksimalt press mot Iran modererte ikke oppførselen eller fikk dem til å krype tilbake til forhandlingsbordet. I stedet provoserte det Teheran til gjengjeldelse. Sanksjonenes status quo er harde nok til at Iran føler at de har mindre å tape på å opptre provoserende, til og med farlig.

Overskrift i en iransk avis 25. juni: «Nye sanksjoner fra USA mot Iran». De har ikke virket slik president Trump trodde de skulle. Foto: Nazanin Tabatabaee, WANA/Reuters/NTB scanpix

Innenriks- og alliansepolitikk

Det er også en innenrikspolitisk realitet innen Den islamske republikken. Atomavtalen var upopulær blant hardlinere i USA, men den var også upopulær blant hardlinerne i Iran. Noen ønsket å stille sjefforhandleren, utenriksminister Javad Zarif, for riksrett bare for å ha håndhilst på Obama. De som var imot avtalen, argumenterte for at Teheran gjorde store innrømmelser – fjerne 98 prosent av sitt anrikede uran, fylle sin plutoniumsreaktor med betong – for å få lovnader om at USA ville gjerne sanksjoner og la Iran få komme tilbake i verdensøkonomien. De spådde at USA ville gå tilbake på sine forpliktelser. Straks Trump trakk USA ut av atomavtalen, hevdet de at de hadde hatt rett.

En setning som Jim Mattis faktisk har utmyntet, er om allierte: «Nasjoner med allierte vokser, nasjoner uten visner.» Det er slående at USA la ut på en ny, risikabel strategi mot Iran med støtte fra få allierte. Helt fra starten behandlet Trump europeiske allierte dårlig – det ser ut til å ha vært hovedgrunnen til at Mattis trakk seg som forsvarsminister. De europeiske allierte har også rett til å stemme, og langt fra å hjelpe forsøker noen aktivt å forhindre USAs politikk overfor Iran.

Til og med De forente arabiske emirater, kanskje Saudi-Arabias sterkeste allierte, har distansert seg noe fra Riyadh de siste månedene og trukket seg fra det de ser som en mislykket inngripen i Jemen.

Gammel visdom som fortsatt gjelder

I boken «Kunsten å krige» skriver Sunzi at seier bare er mulig med en leder som vet når han skal velge sine slag, og som er forberedt. Nederlag er nesten garantert med en leder som er hensynsløs, oppfarende og stolt.

Det er en betimelig analyse fra det sjette århundret før vår tidsregning startet.

  • Epost: fareed.zakaria.gps@turner.com
  • Washington Post Writers Group ©

Publisert:

Les også

  1. – Hvis Trump er litt mindre Trump, kan han lykkes med Iran

  2. Zakaria: «Hva Khashoggi-saken forteller oss om Saudi-Arabia, – og også om Donald Trumps utenrikspolitikk»

  3. Kvinne døde etter fotball-protest. Nå tar landet grep.

  4. Arild I. Olsson: «Fastlåst i Israel – ingen finner nøkkelen»

Mest lest akkurat nå

  1. Stor leteaksjon på sjøen etter mann i natt - hadde svømt i land

  2. Gjestene vil aldri i si levetid gløyma bryllaupet til Kjersti og Stian Sletten frå Sandnes

  3. Her har hytte­salget doblet seg i sommer

  4. Leter etter John Olav med full styrke

  5. Publikum lå strekk ut på hver sin matte

  6. Steinar var veldig ensom. Løsningen han valgte, fikk mye større konsekvenser enn han hadde ant.