Usikker fremtid for Brasil – og for regnskogfondet Norge har satset på

GJESTEKOMMENTAR: Søndag velges høyreradikale Jair Messias Bolsonaro til Brasils 38. president. De gamle og forhatte politikerne ligger blødende tilbake på slagmarken, mens Bolsonaro bæres frem på ønsker om fornyelse og bekjempelse av vold og korrupsjon.

Publisert:
Arne Halvorsen
Journalist og forfatter, Rio de Janeiro, Brasil

Den høyreradikale presidentkandidaten Jair Bolsonaro (t.v.) med «pistoltegnet», symbolet på at kriminelle skal kunne skytes uten at politi eller militære som dreper uønskede elementer, skal straffes for det. I midten Paulo Chagas, en av de mange pensjonerte generalene som har organisert seg for å støtte Bolsonaro, til høyre en valgkampmedarbeider. Foto: Adriano Machado, Reuters/NTB Scanpix

  • Denne gjestekommentaren ble publisert i oktober 2018, tre dager før presidentvalget i Brasil.

I 30 år har Jair Messias Bolsonaro (63), nå fra Det sosialliberale partiet (PSL), har vært folkevalgt fra Rio de Janeiro til Kongressen i Brasilia. I alle disse årene har han tilhørt det som litt foraktfullt kalles for «det lavere presteskap». Det vil si folkevalgte som tilhører et lite parti, eller som sjelden eller aldri tar ordet, eller som er usynlig og ubetydelig for de store partiene.

Bolsonaro har stort sett brukt taletiden i Kongressen til forsvar for militærdiktaturet (1964–85), som han selv var en aktiv del av. Eller til å hylle torturisten Carlos Alberto Ustra, rakke hatefullt ned på alt som lukter av venstreradikale, minoritetsgrupperinger, kvinner og homoseksuelle, men alltid med et aktivt forsvar for våpenindustrien.

Den pensjonerte generalen Hamilton Mourão er Jair Bolsonaros visepresidentkandidat – for «Gud, fedrelandet og familien», som det står på t-skjorten. Foto: Reuters/NTB Scanpix

Lukten av fascisme

Jair Bolsonaro holder kortene til til brystet to dager før søndagens valg. Han stiller ikke opp til intervjuer, han dueller ikke mot Fernando Haddad, presidentkandidaten til PT (Partido Popular; «Arbeiderpartiet»). Han vet at han kan tape noen prosent av stemmene på ikke å stille opp, men ifølge Bolsonaro betyr det lite med tanke på at han leder med mellom 12–15 prosentpoeng på meningsmålingene. Han vil sikre seieren, ikke begå feilskjær like før målsnøret.

Men sist mandag ble det kjent at sønnen hans, politikeren Eduardo Bolsonaro, hadde uttalt at det skulle bare «en korporal og en soldat til å stenge landets Høyesterett». Reaksjonene var knallharde i alle politiske leire, og samtlige av Høyesteretts 11 dommere fordømte uttalelsen og vil forfølge saken. Landets tidligere president, Fernando Henrique Cardoso (1995–2003), uttalte at det «lukter fascisme».

Selv var Jair Bolsonaro raskt ute og fordømte sønnens uttalelse og ba samtidig Høyesterett om unnskyldning på sønnens vegne. Hva det kalles – som far, som sønn.

«Min stemme går til Bolsonaro fordi han forsvarer familieverdiene», sier den 34 år gamle pastoren Crenilton Ferreira Barreririnha i den fattige delstaten Maranhão nord i Brasil. «Han kjemper ikke for noe parti, han kjemper for en nasjon: Brasil.» Foto: Nacho Doce, Reuters/NTB Scanpix

Drap uten straff

Med Jair Messias Bolsonaro til rors går Brasil til høyre – familie, kirke, nei til abort og strengere straff for lovbrudd. Deler av det deklasserte borgerskapet, som ble offer for den økonomiske nedturen som startet i 2014–15, stemmer på Bolsonaro. De drømmer nå om muligheten til å klare seg selv, kunne slå seg opp og frem, starte sitt eget og ikke være avhengig av sosial støtte.

Hva vi vet så langt om hans program er følgende: Bolsonaro vil trekke Brasil ut av Parisavtalen, som vil forverre landets miljøpolitikk. Han vil legge Miljødepartementet under Landbruksdepartementet, og han vil bygge vannkraftverk i Amazonas.

Videre vil Bolsonaro ha slutt på gjenvalg, og han vil redusere Kongressen med 20 prosent. Politi og militære som dreper under aksjoner skal ha straffefrihet. Som visepresidentkandidat har han også valgt Antônio Hamilton Mourão, en pensjonert hærgeneral. Videre vil han vil flytte landets ambassade i Israel til Jerusalem, og han vil legge ned den palestinske ambassaden i Brasilia.

Bolsonaro vil redusere kinesiske investeringer i Brasil, og han vil knytte landet nærmere USA. Han lover å få orden på landets skakkjørte økonomi. Det vil han blant annet gjøre med å liberalisere landets oljepolitikk, tiltrekke seg flere utenlandske oljeselskaper, åpne opp nye felter, og dermed øke statens inntekter. Dette lyder som søt musikk i Norges oljerelaterte næringer, som igjen valfarter til Rio de Janeiro for å hanke inn kontrakter med det statlige oljeselskapet Petrobras.

Men hva velgerne ennå ikke har fått svar på er hva Bolsonaro tenker å gjøre med sentrale spørsmål som utdannelse, helse, pensjonsordninger, privatisering og en ny skattereform.

Valgkampens mest dramatiske hendelse: 6. september ble Jair Bolsonaro stukket med kniv i ryggen. Det skjedde i Juiz de Fora i delstaten Minas Gerais, sørøst i Brasil. Foto: Raysa Campos Leite, Reuters/NTB Scanpix

Les også

Arne Halvorsen: «På 15 år er flere blitt drept i Brasil enn i krigen i Syria og Irak»

Økt avskoging

Jair Bolsonaro vil trekke Brasil ut av Parisavtalen, som ble undertegnet av 195 nasjoner i 2015. Det får flere av landets diplomater til å reagere. De minner om at Brasil skal være vertsnasjon for det store klimamøtet COP25 i 2019.

Den anerkjente klimatologen Carlos Nobre advarer mot å trekke Brasil ut av Parisavtalen, og sier til avisen O Globo at det vil skade landets økonomi:

– Over 150 av klodens største investeringsfond har forpliktet seg til etiske prinsipper om ikke å investere i land som brenner regnskog for å dyrke matprodukter. Videre vil vedtaket stimulere til ytterligere avskoging av Amazonas regnskog. Om ikke lenge vil instituttene Imazon og Inpe offentliggjøre en økning i avskoging på mellom 30 og 35 prosent, sier Nobre.

Les også

Harald Birkevold: «Klima-toget har trolig gått»

Amazonasfondet for fall

Norge har siden 2010 overført 7,4 milliarder kroner til Amazonasfondet, og . Det er mer enn noen annen nasjonal og internasjonal bidragsyter. Pengene investeres i ulike prosjekter som har til formål å redusere avskogingen og bedre de sosioøkonomiske forholdene for små samfunn i Amazonas. Fondet er basert på resultater – går avskogingen ned, går den finansielle støtten opp. Og øker avskogingen, reduseres utbetalingene, slik som i år.

Spørsmålet nå er om Amazonasfondet er liv lage med Jair Messias Bolsonaros nedprioritering av miljøet, og om Amazonasfondet – som av norske myndigheter blir sett på som en viktig brikke i den globale klimakampen – vil kunne bestå i sin nåværende form.

Les også

Før første valgrunde: «Jair Bolsonaro en tropisk versjon av Trump, − kan bli president i Brasil»

Les også

Aftenbladet mener: «Når brasilianerne går til stemmeurnene, kan det bli det viktigste valget i landets historie»

Les også

Norske oljegiganter jakter den siste olje i Brasil

Les også

Siste nytt: Equinor leverer toppresultat fra utlandet


Gratis skjønnhetskirurgi for Brasils fattige

Marian Sibely operer brystene. Mange brasilianerne får fikset kroppen uten at det koster dem noe. Foto: Arne Halvorsen

«Fattige har også rett til å se vakre ut», var mantraet til Ivo Pitanguy, verdens mest kjente plastikkirurg. I over 50 år opererte han fattige brasilianere gratis, en oppgave hans kolleger viderefører i dag.


Publisert: