Far finner nok fram, skal du se!

KOMMENTAR: Mormor smurte alltid en asjett med brødskiver til morfar før hun gikk i forening. Hun gjorde det av rørende omsorg, ikke i manglende tro på hans evner.

Publisert:

Far finner nok fram andre antrekk enn mor, men hva gjør vel det? Foto: Heiko Junge, NTB scanpix (illustrasjonsbilde)

Morfar hadde neppe sultet foran brødboksen. Han var verken tapt bak ei vogn eller vond å be. Så var det heller ikke manglende tro på hans evner i kjøkkenet som gjorde at mormor satte fram et måltid før hun gikk i selskap. Hun kokte et par egg og danderte noen smørbrød fordi hun ville at han skulle kose seg litt mens hun var borte.

Jeg tviler på at det er samme rørende omsorg som ligger bak når kvinner bretter klar stabler med barneklær merket med «mandag», «tirsdag», «onsdag» før de skal ut og reise. Noen legger faktisk de små stablene med truser og sokker og bukser inn i små plastposer som de merker med klisterlapper. Et bunnsolid system. Far skal være temmelig lost om han ikke knekker kleskoden de dagene mor er på reise.

Kanskje er det kjærlighet. Kanskje er det omsorg. Men trolig er mors innsats drevet av manglende tro på at far skal finne klesskapet og evne å sette sammen et matchende antrekk til sine barn.

Damer må skjerpe seg

Slike posesystem er selvsagt ikke normen. Mildere avarter av posevarianten tør jeg imidlertid påstå finnes i ganske så mange småbarnsfamilier. Mor setter standarden, far forsøker etter beste evne å gjøre ting på mors måte.

– Damer må skjerpe seg og slippe menn til på det som tradisjonelt har vært kvinners arena, sa Venstre-leder Trine Skei Grande da hun for ett år siden fikk gjennomslag for en ny inndeling av barselpermisjonen.

Mor og far har nå 15 uker permisjon hver, og 16 uker som kan fordeles etter eget ønske – ved 100 prosent uttak. Ved 80 prosent uttak får mor og far 19 uker hver. 18 uker kan fordeles.

Erfaring har vist at flertallet av fedre ikke er hjemme lenger enn det antallet uker som er øremerket far. Da fedrekvoten ble redusert fra 14 til 10 uker, var den umiddelbare effekten en markert reduksjon i hvor lenge nybakte fedre var hjemme.

Forklaringen var trolig en kombinasjon av at det på fars arbeidsplass ikke er spesielt populært å være i perm lenger enn normen, og at mor vil være hjemme så lenge hun kan. Skei Grande kan ha et poeng når hun oppfordrer kvinner til å slippe menn til.

Det er grunn til å tro at den økte fedrekvoten som nå er innført, gjør at de fleste nybakte fedre er hjemme i 15 uker. Hvis ikke vil familien miste et stort økonomisk bidrag fra staten.

Far kan og vil

– Det at pappaen er tidlig ute og ser hvilken jobb det er å passe et lite barn, tror jeg er bra, sier pappablogger Ole Morten Knudsen, og forteller om fedre som har bemerket at de først i pappaperm ble kjent med barnet sitt.

I en studie fra Institutt for samfunnsforskning forteller fedre at de i permisjon hadde hovedomsorg for babyen og daglige rutiner. De fikk tid alene med barnet, mulighet til å mestre omsorgen og knytte bånd til og bli kjent med barnet sitt.

Fedrene forteller at de er aktivt til stede i hverdagen også etter permisjonen. De synes det er en fordel at det finnes en kvote, for da slipper de å forhandle med mor og arbeidsgiver.

Fremmet ikke likestilling på jobb

Det har vært en klar forventning blant både forskere og politikere at delt foreldrepermisjon nettopp skal fremme likestilling i hjemmet og i arbeidslivet – både i permisjonen og på lengre sikt.

Fedrekvoten gjør utvilsomt at fedre er mer hjemme med barna. Samtidig var det også forventet, da pappapermen ble utvidet fra 6 til 10 uker, at mødre skulle jobbe mer, ha høyere inntekt og bedre karriereutvikling når far tok mer av permisjonen.

Antakelsen var at når far tar mer ansvar hjemme, kan mor bruke mindre tid på hus og barn, og dermed mer tid i yrkeslivet.

Forskning så langt viser imidlertid at utvidelsen av fedrekvoten ga liten effekt på mødrenes lønn og karriere.

Motsatt ser lengre pappaperm heller ikke ut til å ha noen effekt på menns posisjon i arbeidslivet. Etter 10 uker hjemme var deres posisjon på jobben ikke svekket. Forskerne fant heller ingen nedgang i lønna.

Nå er det ikke lenger 10, men 15 pappa-uker det er snakk om. Det betyr at ny forskning må på plass før vi kan vite om mer babytid til far fører til økt likestilling i arbeidslivet.

Mødre protesterer

Jeg håper den nye ordningen vil virke, for den kommer til å gjøre vondt.

Da jeg satt månedsvis med melkespreng og barseltårer, tenkte jeg utrolig lite på likelønn og karrierehopp. Jeg var blottet for lederambisjoner og lurte på om det noen gang kom til å bli aktuelt å forlate vidunderet jeg hadde satt til verden.

Det er tidlig å gå på jobb når babyen er sju måneder. Jeg forstår hvorfor mødre over hele landet reagerer.

Hvis det var jeg som nå satt med melkespreng, hadde jeg plusset på med ferieukene og valgt uttak med 80 prosent. Da kunne jeg vært hjemme i over ni måneder. Det er det faktisk ikke lov å klage på.

Vi har verdens beste permisjonsordning. Når staten betaler oss for å være hjemme med babyen, er det bare rett og rimelig at staten også legger noen føringer.

Nå har staten bestemt at far skal ta mer ansvar hjemme. Fedre som er hjemme i 15 uker, vil utmerket godt finne fram til klesskapet, kjøleskapet, brødboksen og vaskemaskinen. Muligens setter de sammen noen litt rare antrekk av og til, men hva gjør vel det?

La oss tro at 15 uker pappaperm betyr at posesystemer og avarter av dette sakte men sikkert dør ut.

Publisert: