«Alle de andre kjekke tingene»
GJESTEKOMMENTAR: Som om kunst og kultur bare finnes til fri benyttelse når vi ellers har tid og mulighet til å «nyte den».
- Natasja AskelundBilledkunstner og helsefagarbeider
Denne artikkelen er over to år gammel
KommentarFrp skal ha ny leder, og alt peker mot at det blir Sylvi Listhaug. Det første hun da gjør for å markere seg som en folkets kvinne, som sterk og handlekraftig, modig og dyktig, som forsvarer av de svakeste, «våre eldre» – som vi har begynt å kalle dem, dieselbileierne, sydenfarerne, bedriftseierne, og alle de uføretrygda (som hun stort sett vil skal komme seg opp om morgenen for å bevise at de fortsatt er blinde, mangler en fot, eller er deprimerte), er å sette kulturlivet opp mot alt fra verftsnæringen, butikker, reiselivet, oljå og utelivsbransjen.
På Politisk kvarter i NRK P2i forrige uke tegnet hun et usympatisk bilde av et grådig kulturliv med ordene om kulturlivets «sugerør ned i statskassen», at folk opplever det som «blodig urettferdig» at festivaler blir «proppet fulle av statlige millioner», mens «gamle ærverdige historiske hoteller» er redde for å «gå over ende etter flere hundre års drift». Hun beskriver et kulturliv som mottar «rause støtteordninger», og at «bedrifter innen kulturen tar med seg titalls millioner kroner til andre land», mens restauranter, barer og andre deler av næringslivet har vært nedstengt, og sliter med å få endene til å møtes.
Det er ikke noe overraskende med Listhaugs utspill. Hun sier ingenting vi ikke har hørt før. Selv om få er like flinke som henne til å vise sin forakt og avsky, enten hun snakker om feminister, asylsøkere eller kunstnere, så er dette en retorikk vi er vant til. Jeg kan ikke skrive en gjestekommentar om kunst uten at noen i kommentarfeltet mener at jeg burde få meg en jobb som alle andre. Eller at jeg lager bilder ingen vil kjøpe. Eller selvfølgelig, den vanlige, forslitte frasen om kunstnerlønn.
Kunsten kan alltid ofres
Så Listhaugs forutsigbare utspill burde ikke provosere noe særlig. At Frp ikke er spesielt kulturvennlig, er ikke noe nytt, og at de setter grupper opp mot hverandre, er yesterday’s news. Det samme er denne gjestekommentaren. Jeg har skrevet den mange ganger før. Fordi dette skjer hele tiden. Eller det skjer egentlig ikke. For kunsten kan alltid ofres. Den kan alltid settes opp mot noe. For hva vil vi ha: Samtidskunst eller eldreomsorg? Veier eller symfoniorkester? Idrett eller frijazz? Lekeplass eller lyrikk? Fotballbane eller atelierhus? Ungdomsklubb eller kunstsenter? Øl på Checkpoint eller konsert på Spor 5?
Enten holdningene kommer fra Rune Askeland i Stavanger MDG, som vil «pynte» fotballbanen på Vardeneset, eller det er bompengepartiets Frode Myrhol som forteller oss at vi ikke er rammet av koronakrisen: Vi kan jo selge kunsten på internett, og så er det den samme gamle leksen: En total mangel på forståelse av, innsikt i og interesse for kunst.
Kunstnere reagerer på kommunens kunstplaner for «Maradona-banen»
Fienden?
Men det er ikke det verste. Det verste er denne motstanden. At kunst, kunstnere og kulturlivet er fienden. At det første som kan ofres, er kunsten, og det siste man tenker på, er kulturlivet. Da posisjonen (som vi også har begynt å kalle dem) i Stavanger la fram sitt første budsjett, var det lettvint å ta småpenger fra kunsten og kulturen for å innfri løfter om gratis SFO til alle.
Og nå når de skal pusse opp Nytorget, er ikke Rogaland Kunstsenter tatt med i planene overhodet. Øyvind Jacobsen (Ap), som er medlem i utvalg for kultur, idrett og samfunnsdialog, og dermed en av de mektigste kulturpolitikerne i Stavanger, la ut oppdateringen på FB om regjeringens lettelser i korona-restriksjoner med kommentaren «nå er jeg offisielt forbanna» fordi amatørfotballen ikke får lov å spille. Samtidig var feeden full av lykkelige kulturarbeidere fordi det endelig var mulig å arrangere konserter på Spor 5, Folken og Tou Scene igjen.
Lenger nede i tråden gir Jacobsen en oppdatering til «sine venner i utelivsbransjen». Ikke et ord om sine venner i kulturlivet. Til alle dem som har fått avlyst konserter, forestillinger og utstillinger. Ingenting til alle forfatterne som har avlyst foredrag og debatter, og dermed mistet formidlingsmuligheter og levebrød. Ikke et ord til alle i amatørkorps og band som ikke har få øvd sammen på snart et år.
Da fylkeslege Janne Dale Melhus ble intervjua på NRK Lokalen da Stavanger kommune 5. februar lettet på restriksjonene og treningssentrene og ølkranene åpnet, ble hun spurt om når kulturlivet kunne åpne. Svaret om at vi må «vente med alle de andre kjekke tingene», beskriver problemet godt.
Kultur er viktig!
For det er slik det er: Slik Listhaug startet sin overhøvling av kulturlivet med at hun gledet seg til å «nyte kultur» igjen når koronakrisen er over, lover også Øyvind Jacobsen på Facebook at det fortsatt kommer til å bli mye kunst og kultur på Nytorget når Kunstsenteret og Studio17 må flytte. Som om kunst og kultur bare finnes til fri benyttelse når vi ellers har tid og mulighet til å «nyte den».
Listhaug konstaterte i Politisk kvarter at «idrett er viktig for samfunnet gjennom frivilligheten for barn og unge», og hun vil sidestille kultur med næringslivet. For hva vil vi ha? Idrett og barokkmusikk. Fotballbane og nytt teater. Lekeplass og friteater. Veier og samtidsdans. Eldreomsorg og performancekunst. Ungdomsklubb og bokprat. Drinker på Harry Pepper og Gorrlaus på Tou Scene.
Jeg konstaterer at kunst og kultur er viktig for samfunnet. Sammen med alle de andre kjekke tingene.
Rettelse: I den første versjonen av kommentaren skrev artikkelforfatteren at Øyvind Jacobsen (Ap) er medlem i utvalg for kultur og samfunnsdialog i Stavanger. Det riktige er han er medlem i utvalg for kultur, idrett og samfunnsdialog.
