Mirakelet som ikke skjedde

KOMMENTAR: KrF kan håpe at abortsaken får dem over sperregrensen. Men indre konflikter og avhoppere kan gjøre det vanskelig.

Partileder Kjell Ingolf Ropstad, 2. nestleder Ingelin Noresjø (t.v.) og 1. nestleder, Olaug Bollestad før landsmøtet til KrF. Foto: Stian Lysberg Solum, NTB

  • Hilde Øvrebekk
    Hilde Øvrebekk
    Kommentator
Publisert: Publisert:

Det har gått over to år siden KrF valgte side i norsk politikk og gikk inn i regjering med Høyre, Venstre og Frp.

Det var en optimistisk ny partileder som for to år siden holdt tale til landsmøtet. Kjell Ingolf Ropstad hadde invitert Ebba Busch Thor, leder av Kristdemokraterna i Sverige, til å tale til partiets landsmøte.

Busch Thor hadde klart å snu partiet helt rundt. «Vekk KrF-rebellen til live!» sa hun. Ropstad hadde også troen på et «svensk mirakel».

Les også

Kjell Ingolf Ropstad takker Knut Arild Hareide – glad for at «ganske mange» Jonas Gahr Støre-sympatisører ble værende i KrF

Oppstandelsen?

Men to år senere viser meningsmålingene omtrent det samme. Rett før starten på landsmøtet fikk partiet 3,8 prosent oppslutning på Norstats måling for Vårt Land. Og i NRK «supermåling», der Norstat spurte mer enn 11.000 velgere, fikk KrF en oppslutning på 3,4 prosent.

Siden KrF tok sitt retningsvalg senhøsten 2018 har over 5000 medlemmer forlatt partiet, viste tall fra januar i år.

Uroen rundt veivalget har ført til opprettelsen av Partiet Sentrum, som allerede har tatt noen av KrFs velgere, samt blant andre tidligere nestleder Dagrun Eriksen og Simen Bondevik og John Harald Bondevik, henholdsvis Kjell-Magne Bondeviks barnebarn og sønn.

I en meningsmåling utført for Nettavisen i januar, som også inkluderte småpartiene, fikk De Kristne en oppslutning på 1,1 prosent, mens Partiet Sentrum lå på 0,7 prosent. Dette ville vanligvis ikke hatt noen betydning, men når disse andre partiene trekker til seg flere velgere, kan det fort dra KrF under sperregrensen.

Men det partiet som tar flest av KrFs stemmer, ifølge en gjennomgang av Vårt Land, er faktisk Høyre.

Les også

KrF vil ha ei lov som legg til grunn at fosteret har menneskeverd

Lederprekenen

Kanskje det var KrF-rebellen Ropstad prøvde å hente fram i talen sin til landsmøtet torsdag formiddag, da han sa at «det er nok flere saker der KrF framstår som en enslig motstemme – og vi nøler ikke med å gå motstrøms når det kreves».

«Vi går imot mange av de andre partiene når vi kjemper for kontantstøtta og familienes valgfrihet.»

Og akkurat her ringer det noen klokker som minner om en svunnen tid.

For mens andre partier snakker om hvor viktig det er å få alle i jobb, er ikke det meldingen fra KrF. Tvert imot. De mener at altfor lenge har hensynet til arbeidslinja vært prioritert før familienes behov:

«Alle skal gjøre det samme. Ta like lang permisjon. Sende ungene i barnehagen når de er ett år. Få de over i en skolehverdag som helst skal vare like lenge som voksnes arbeidsdag. Hensynet til arbeidslinja trumfer alt annet», sa Ropstad.

Det er de lave fødselstallene som har fått de «harde arbeidslinjepartiene» til nå å diskutere familiepolitikk, ifølge partilederen.

Derfor vil de blant annet videreføre ordningen med kontantstøtte og fjerne tredelingen av foreldrepermisjonen.

Men man kan jo lure litt på om når KrF går inn for skroting av arbeidslinjen, er det da arbeidsledighetslinjen de går inn for? For å betale folk for å være hjemme vil alltid være en netto utgiftspost for samfunnet.

Les også

Venstre og KrF forventer trampeklapp over klimaplanen

Abort

Den siste tiden har debatten om selvbestemt abort igjen blusset opp. Om KrF hadde ønsket å legge abortdebatten bak seg, er sjansen for at de andre partienes vedtak den siste tiden har provosert så mye at debatten også blusser opp igjen på deres eget landsmøte.

Til Vårt Land sa stortingsrepresentant Jorunn Gleditsch Lossius tidligere denne uken at når flere av partiene har vedtatt «en dramatisk utvidelse» av abortloven, er dette noe velgerne må forholde seg til.

«Når situasjonen er som den er, så er vi klare for å være en stemme for det livet i mors mage som ikke har en egen stemme og til å stå opp for fosterets rettsvern», sa hun.

Ropstad sier også at KrF er en tydelig motstemme når de advarer mot vedtakene om å utvide grensa for selvbestemt abort. Men problemet for KrF er at de ikke står alene i kritikken. Det er tross alt flere andre partier som verken har vedtatt eller vil vedta endringer i abortloven.

Og skal man stemme på et parti, skal man også kunne stå for alt det andre. Og da er spørsmålet hvor mange velgere resten av partiets politikk appellerer til.

Les også

Regjeringens klimapolitikk fungerer

Samaritanen

Alle skal inkluderes, og det skal være plass til alle, ifølge KrFs forslag til partiprogram. Deler av partiprogrammet kan minne litt om den barmhjertige samaritan, som vil hjelpe alle i hele verden.

Men så er det andre deler som minner oss om at KrF har en tydelig mening om hvordan man bør velge å leve livet. Familien skal ha frihet til å bestemme selv, det er ikke staten som skal legge rammene rundt familielivet. Men samtidig har også KrF har en tydelig mening om hva som er den foretrukne familien.

Det er selvfølgelig ingenting galt i å mene at barn som vokser opp i stabile familier har større forutsetninger for å få en god barndom. Men i dag består ikke alle familier av «mor, far og barn», også disse familiene kan være stabile og gode å vokse opp i.

Les også

Barneminister Kjell Ingolf Ropstad: – Kvaliteten har vært for varierende i barnevernet

Mirakelet

KrF har kranglet nok med Frp, og Ropstad er tydelig på at partiet går til valg på en fortsettelse av dagens regjering. Frp har varslet at de ikke kommer til å samarbeide med en regjering de ikke er en del av.

Men hvem KrF ønsker seg eller ikke er ikke partiets største problem.

«KrF har plass til mange flere. Jeg tror veldig mange er nærmere KrF enn de tror. Jobben vår er å få dem ned fra gjerdet», sa Ropstad.

Men det er lenge siden KrFs velgere har sittet på gjerdet. De har for lengst hoppet over på den andre siden. Og selv om Ropstad mener at partiet har fått gjennomslag for mange saker i regjering, har disse sakene ikke vært særlig synlige.

Sånn det ligger an i dag, er det beste KrF kan håpe på at ikke enda flere forsvinner, og at de kan få noen utjevningsmandater.

Men det går jo selvfølgelig fremdeles an å håpe på et mirakel.

Les også

  1. Han mistet deler av fedre­kvoten. Nå blir loven endret

Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. Nei, dialekter er ikke djevelens verk

  2. Ikke spre «fake news» og konspirasjonsteorier! Alle har et ansvar for å beholde pressefrihet, ytringsfrihet og demokrati

  3. «Det går jo selvfølgelig fremdeles an å håpe på et mirakel»

  4. Ikke Arbeiderpartiet verdig

  5. Ap-leder Jonas Gahr Støre mener at partiet nå er et samlet lag. Men indre stridig­heter om viktige saker tyder på noe helt annet

  6. Mener politikerne virkelig at klima er den viktigste politiske saken, burde de ha behandlet klimaplanen deretter

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. Politikk
  3. Abort
  4. Dagrun Eriksen
  5. Simen Bondevik