Rapport fra tidsmaskinen

KOMMENTAR: For noen har tiden stått fullstendig stille. For andre har 2020 sust av sted. Aftenbladet er laget fra kjøkkenbenker og kjellerstuer og produsert på måter vi ikke hadde fantasi til å forestille oss for få år siden.

Amedia og deres nye konsernsjef Anders Opdahl står bak mange nysatsinger og oppkjøp det siste året. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk, NTB

  • Lars Helle
    Lars Helle
    sjefredaktør
Publisert: Publisert:

Året vi legger bak oss har vært en tidsmaskin. De som har vært så heldige å beholde arbeidet sitt, er blitt introdusert for teknologiske nyvinninger og andre smarte løsninger mange år før det normalt ville skjedd. Bargjester kommer aldri mer til å stå i kø ved disken når de kan bestille et glass til ved hjelp av en QR-kode og besteforeldre som før bare har hørt lyden av barnebarna, har funnet facetime-appen.

I Aftenbladet har vi lært oss at vi kan publisere uten å være fysisk til stede i Mediegården i Stavanger.

For mange av de som skulle være russ, bli studenter, konfirmeres eller gifte seg, føles derimot alt fortsatt som 2019. Ingenting har skjedd. Det er et år forbi.

Men det er også et referanseår, det vil for all framtid kalles koronaåret og være definerende for ganske mange vaner og aktiviteter.

Samfunnsoppdraget

Å rapportere fra dette turbulente året har vært en velkommen plikt for mediene i alle land. Selv om journalistene ble sendt hjem til det som kalles hjemmekontor, men gjerne ikke ser ut som kontor, kjente de fra første øyeblikk at her treffer samfunnsoppdraget dem rett i hjertet.

Den alvorlige situasjonen landet ble kastet ut i, alle inngrep og reguleringer, avdekket et enormt informasjonsbehov og dessuten et stort diskusjonsbehov. Hva innebærer karanteneplikt? Er det trygt å ta bussen? Hvor kan jeg bli testet for smitte? Den endeløse flommen av spørsmål har fortsatt hele året.

Medienes rolle har vært todelt, fordi vi skal løpende informere om alt som skjer av smittetall, sykehusinnleggelser og myndighetsforordninger, samtidig som vi også skal ha en kritisk tilnærming til det som kommer.

Vi er selvsagt ikke riktig instans for å vurdere hvordan vi har lykkes med dette, men vi ser iallfall at brukerne våre har verdsatt dette. Gjennom hele året har vi hatt veldig høy lesning og stort engasjement rundt våre koronasaker.

Les også

Aftenbladets samfunnsregnskap 2020: Alle ville lese om korona

Les også

Mediebedrifter signerte avtale, ett skritt nærmere medieby i Stavanger

Det samme har skjedd med de tradisjonelle, redaktørstyrte mediene ellers i Norge og i verden, inkludert våre to allmennkringkastere, TV2 og NRK. Folk etterspør troverdighet og presisjon i krisetider og velger de kjente kanalene, som de oppfatter som trygge. Tidligere har jeg sitert den danske forskeren Søren Schultz Jørgensen på at vi «velger de klassiske mediene fordi vi har bruk for noe som er profesjonelt filtrert og har vært utsatt for en kritisk vurdering». Det ser ut som om han har rett.

Les også

Begrepet «redaktørstyrte medier» er egentlig ganske nytt

I den amerikanske valgkampen så vi igjen at mange avsendere prioriterte hurtighet og rekkevidde foran fakta og presisjonsnivå. Overdrivelser, halvsannheter, store bokstaver og utropstegn i korte twittermeldinger har for mange vært en foretrukket metode for å skape engasjement rundt budskapet sitt. Engasjement betyr i dette tilfellet tiden det tar å spre vrøvl og pølsevev hurtigst mulig til flest mulig.

Økt spagat

Denne spagaten mellom tradisjonelle journalistiske metoder og mer ukritisk og ensrettet informasjon i sosiale medier, vil forsterkes. Det tror jeg ikke vi kan gjøre noe med, men forhåpentlig gjør det noe med folks kritiske sans og evne til å skille sant fra usant og virkelighet fra konspirasjon.

Sjelden har altså mediene følt sin egen eksistensberettigelse så sterkt som i år. Samtidig er også denne bransjen økonomisk rammet av korona. Og også her har støtteordningene ikke vært veldig presise. Den økte leseroppslutningen har derfor ikke klart å kompensere fallet i inntekter koronaen har ført med seg.

For de første ukene etter at landet stengte, så det temmelig mørkt ut. Annonsekampanjer ble trukket tilbake, alle holdt seg hjemme, ingen var ute og handlet. Mange mediehus iverksatte harde kostnadstiltak. Kombinert med at ting løsnet noe på forsommeren, har dette ført til at de norske avisene ser ut til å overleve fase én av pandemien.

Et eksempel på hvordan en slik hendelse rammer på tvers av bransjene, ser vi i det vi kan kalle det kulturelle økosystemet. Lokal- og regionaviser har viktige roller både som annonseorgan, anmeldere og i reportasjevirksomhet fra sal og scene. Da konserthus, kinoer og teatre måtte stenge, stoppet ikke bare deres inntekter, det ble stopp i annonseinntektene på kultur- og underholdningsområdet for avisene og publikum ble både snytt for opplevelsene og omtalene av dem.

Turbulent

Det er ofte motgang og nedgang som skaper kreativitet og nytenking. Det ser heldigvis ut til at de siste årenes turbulens i mediebransjen, også skaper kreativitet. Amedia, som blant annet eier de fleste avisene sør, nord, øst og vest for Stavanger, har lansert nysatsinger både i Trondheim og Oslo. Samme dag som Medietilsynet lanserte en rapport om mediemangfold, som konkluderte med at de tre største medieeierne (Polaris, Schibsted og Amedia) øker sine markedsandeler, ble det kjent at Amedia hadde kjøpt Budstikka (tidligere Asker og Bærums budstikke). Dette var en av de største avisene i Norge som ikke var eid av de tre store.

Også i de etablerte mediehusene er det nye satsinger og det ansettes mange nye journalister. Stavanger Aftenblad (som altså er eid av Schibsted) har i løpet av året styrket satsingen på Sandnes, satset på økonominyheter og gjort flere nyvinninger på nettstedet rettet mot unge lesere, Byas.no. Etter nyttår lyser vi ut mange nye stillinger for å kunne intensivere satsingen vår i Stavanger by.

Vi tror økt konkurranse vil skape økt interesse for nyheter og debatt og at det ut av det vanskelige året 2020 også vil komme journalistikk og historiefortelling som både vil berike publikum og styrke den offentlige samtalen.

Les også

  1. Når det er krise slutter folk opp om kongen. Og de etablerte mediene

  2. Medieåret kan bli både omskiftelig og turbulent

Publisert:

Kommentator Lars Helle

  1. Det er ofte mot­gang og ned­gang som skaper kreativ­itet og ny­tenking

  2. «Vi har vaksinen mot trumpisme»

  3. Herman Flesvig, Mikkel Niva og trioen i Radioresepsjonen går til Schibsted

  4. – Kulturskolen var der da det smalt!

  5. Hva synes du om oss?

  6. Den grønne omstillingen krever en ny farge. La oss begynne å snakke om rød hydrogen!

  1. Kommentator Lars Helle
  2. Kommentar
  3. Amedia
  4. Schibsted
  5. Stavanger