Omdal: Internett er faktisk en flopp

FRIPENN: Nettet snører seg, og det snører seg om deg, dine meninger og dine handlinger.

Publisert:
Sven Egil Omdal
Journalist

Storebror vil ikke bare se deg, han vil høre deg, føle deg, lukte deg – og når som helst kunne hindre deg i å ta imot informasjon han ikke liker, eller i å ytre deg på måter han ikke setter pris på. Foto: Shutterstock/Scanpix

Internett er kommet for å bli, sier folk – med et ørlite håp om at noen ikke har hørt spøken før. De tar feil. Internett – slik vi kjenner det – er på vei ut. Gjør klar for noe helt annet, og mye verre.

«Hvis du tror du er verdensborger, er du ikke borger noe sted», sa Theresa May på de konservatives landsmøte i fjor. Slik tenker hun om internett også. Derfor forbereder hun et digitalt brexit. I stedet for The World Wide Web vil hun ha et UK Wide Web som hun kontrollerer.

I løpet av de siste 20 årene er nettet blitt monopolisert av en håndfull selskaper som er blitt så enorme at regjeringene har innsett at de må tøyles før det er for sent. Men, som ofte skjer når reguleringslysten tar overhånd: medisinen er verre enn sykdommen.

Reguleringsiveren brer seg

Partiprogrammet som Theresa May nå skal regjere etter, slår fast at ulovlig informasjon ikke skal være tilgjengelig via nettet i Storbritannia. Google, Facebook, Youtube og de andre distribusjonsselskapene skal pålegges å blokkere eller fjerne pornografi og støtte til terror eller islamistisk ekstremisme, eller risikere heftige straffereaksjoner. Men siden definisjonen på hva som utgjør en terrorist kan være noe varierende – Theresa Mays eget parti kalte fortsatt Nelson Mandela en terrorist da Jeremy Corbyn sloss for å få ham løslatt – vil materiale som er forbudt i Storbritannia, være fullt lovlig i andre land. Det samme gjelder den kjønnslige aktiviteten som britene ikke tåler. Britene må altså hindres i å åpne sider på utenlandske servere.

Regjeringer i mange land vil gjerne regulere nettet. Siden nettet er grenseløst, har de to valg: Lage grenser, og i realiteten bryte i stykker verdensveven, eller lage globale reguleringer, hvor standarden garantert ikke blir satt av de mest liberale. Storbritannia er i ferd med å velge Kinas løsning. Den digitale kinesiske mur har riktignok hatt noen hull som folk med VPN-løsninger har lurt seg gjennom, men også disse er i ferd med å bli stengt. Under Xi Jinping er internett et lukket og statlig kontrollert kinanett. Xi er på mange måter et forbilde for Theresa May, som ennå ikke har sett en opposisjonell tanke hun ikke har fått lyst til å overvåke.

Det stopper ikke der.

Storbror vil se deg – hele tiden

Mange gikk sikkert glipp av verdenskonferansen for standardisering av telekommunikasjon, som ble arrangert i Tunisia i oktober. Møtet var åpenbart helt journalistfritt. Kanskje tenker dere at det egentlig ikke er noe savn. Men konferansen drøftet hvordan livet ditt kommer til å bli registrert ned til hver minste bevegelse. Vekker det noe mer interesse?

Utsendingene til Den internasjonale teleunionens møte i Tunisia unngikk så vidt de mest autoritære forslagene, fra blant andre de arabiske statene. Men konferansen anbefalte en standard, Digital Object Architecture (DOA), som vil sørge for at hver eneste datamaskin, hver eneste digitale enhet, hvert eneste produkt koplet til tingenes internett, får en unik identifikasjon, slik at hver ting – og hver bruker – kan spores. Flere regjeringer har allerede foreslått at registreringen skal skje i sentrale databaser under myndighetenes kontroll. Ved å legge inn en autorisasjon før en hvilken som helst ny dings får kople seg på nettet, kan myndighetene også vite hvem brukerne er.

Tingenes internett er de nye, smarte strømmålerne, det er bilen som du kan kontrollere via en app på mobilen, det er armbåndet som registrerer hvor og når du beveger deg, det er sensorer i klærne, det er den nye høyttaleren du kan snakke til og kjøleskapet som vet hva det inneholder. Det er i det hele tatt hverdagen din, enten i dag eller i nær fremtid.

Storebror vil ikke bare se deg, han vil høre deg, føle deg, lukte deg – og når som helst kunne hindre deg i å ta imot informasjon han ikke liker, eller i å ytre deg på måter han ikke setter pris på. For riktig å demonstrere hvor kort avstanden er fra Beijing til London, foreslår Det konservative partiet at internettselskapene også skal pålegges å støtte offentlige holdningskampanjer. Begrepet Statnett får nytt innhold.

Hva mer?

Vil fjerne kryptering

Den tyske regjeringen vil tvinge WhatsApp til å åpne krypteringen. Det samme kravet kommer fra flere andre land. Det skal ikke finnes noe privat rom på nettet, ingen chambre séparée hvor samtalen kan foregå uten at myndighetene har muligheten til å lytte. I anti-terrorens navn brytes alle låser opp.

På et møte i Mexico sist søndag sa Angela Merkel at den digitale verden trenger reguleringer tilsvarende de som gjelder for finansmarkedene innenfor G20 eller handel innenfor Verdens Handelsorganisasjon (WTO). Kanskje reglene bør utformes av FNs menneskerettighetsråd, hvor vi for tiden har trygge medlemmer som Saudi-Arabia, Filippinene og Ungarn, tre globale fyrlys for liberale rettigheter?

Enda mer?

Nettnøytraliteten utfordres

Ettersom Donald Trumps politiske prosjekt, i tillegg til å bli den vestlige verdens Kim Jong-Un, består i å reversere alt Barack Obama fikk til, jobber det amerikanske medietilsynet, Federal Communications Commission (FCC), hardt for å svekke nettnøytraliteten. Denne nøytraliteten består i at ingen innholdsleverandør skal kunne betale for å nå mottakeren raskere. Den lille redaksjonen med de opposisjonelle meningene skal ha samme fart på nettet som Netflix eller Youtube.

Teleselskapene har lenge sett en mulighet til å tjene dobbelt, ved å ta betalt av sluttbrukerne for et raskt nett, og så ta betalt av enkelte leverandører for å garantere den farten vi allerede har betalt for. I 2010 stanset Obama og FCC dette udemokratiske forslaget. Nå er det omkamp.

Som John Oliver sa da han forsøkte å alarmere amerikanerne om hva som foregår: Dette er trøtte greier, helt til folk skjønner hva som står på spill.

Les også

FM-nettet slokkes: Farvel til en familie

Les også

Omdal om dab+: Å radio, ka ska me tro?

Publisert: