Lytt til andre enn oljelobbyen

KOMMENTAR: Vi må ha politikere som klarer å vurdere hva som er best for samfunnet som helhet, ikke bare for oljeselskapene.

Equinors Wisting-felt ligger 310 kilometer fra land.
  • Hilde Øvrebekk
    Hilde Øvrebekk
    Kommentator
Publisert: Publisert:

Intensjonen om å gi oljebransjen skattefordeler for å holde aktiviteten oppe, var en fin tanke i en pandemi som rammet oljebransjen dobbelt opp. Men Stortinget, med Ap, Frp og Sp i spissen, presset i fjor gjennom en pakke som til og med enkelte i oljeindustrien mente var for sjenerøs.

Det førte til at åtte professorer gikk ut i Aftenposten og advarte mot at denne oljepakken kunne føre til at prosjekter som i utgangspunktet var «håpløst ulønnsomme» for samfunnet, likevel kunne bli lønnsomme for selskapene.

Og nå ser det ut til at det er nettopp dette som skjer.

Wisting

Teknisk Ukeblad har den siste tiden skrevet om Equinors Wisting-felt i Barentshavet. Dette feltet ligger over 310 kilometer nord for Finnmarkskysten, og 187 kilometer unna Bjørnøya. Hvis det blir bygget ut, vil det bli det nordligste feltet noensinne på norsk sokkel.

Equinor tror at det kan komme til å koste mellom 55 og 75 milliarder kroner å bygge ut. Og egentlig var dette et prosjekt som var lagt i skuffen fordi det ikke var lønnsomt. Men med fordelene i oljeskattepakken kan det bli et lønnsomt prosjekt likevel.

For Equinor, men ikke nødvendigvis for oss som samfunn, for når oljeskattepakken ble som sjenerøs som den ble er det vi og ikke Equinor som må ta mesteparten av regningen.

Advarsler

Miljødirektoratet har advart mot Wisting-utbyggingen. De mener Equinor framskynder dette prosjektet for å dra nytte av de midlertidige skatteendringene. Dette har Equinor også uttalt ved flere anledninger, at skattepakken var viktig for å plukke prosjektet fram fra skuffen igjen.

For både Miljødirektoratet og Polarinstituttet handler det om at det ikke bør legges opp til raske beslutningsprosesser og stort tidspress i «et sårbart og utsatt område».

Wisting ligger nært Bjørnøya naturreservat, den polare tidevannsfronten og iskantsonen, der det er usikkert om det er forsvarlig å bygge ut et oljefelt i det hele tatt.

I tillegg vil også utslipp av sot kunne føre til raskere issmelting og ha høyere klimaeffekt enn utbygginger andre steder.

I sitt høringssvar i forbindelse med feltets konsekvensutredning skrev direktoratet at de ønsker seg en vurdering av både samfunnsøkonomi og klima- og miljørisiko i prosjektet.

Klimavurderinger

Oljeselskapene tar som regel ikke med samfunnsøkonomi i sine beregninger.

Men klimavurderinger gjør Equinor for sine prosjekter, og på Wisting er svaret å elektrifisere feltet med strøm fra land for å redusere utslippene fra produksjonen.

Utenom at elektrifisering i seg selv er et svært usikkert globalt klimatiltak, er det noe i de økonomiske vurderingene som ikke helt stemmer overens med selskapets egne tidligere vurderinger av et annet felt i Barentshavet, Johan Castberg. I 2016 vurderte Statoil nemlig det som altfor dyrt å elektrifisere dette feltet, som ligger «bare» 230 kilometer fra land.

En kraft fra land-løsning på Wisting vil være enda mer utfordrende, og bli svært dyrt. Men ikke nødvendigvis for Equinor, siden det nå vil være staten som tar mesteparten av regningen.

For å sette dette i sammenheng: Når Martin Linge-feltet kommer i drift vil det ha den lengste elektrifiseringskabelen på norsk sokkel, på 163 kilometer. Når kabelen er så lang, betyr det at 10 MW av strømmen forsvinner på veien ut. Konsekvensutredningen viste at dette vil føre til et årlig samfunnsøkonomisk tap på 30 millioner kroner ved en kraftpris på 35 øre. Wisting-feltet ligger nesten dobbelt så langt fra land.

Ikke samme interesser

Konklusjonene fra Klimaomstillingsutvalget, som ble lagt fram i fjor, handlet om å forebygge ulønnsomhet framover. Utvalget pekte på at staten og oljeselskapene ikke nødvendigvis vil ha sammenfallende interesser i årene som kommer, og at sektoren trolig vil fortsette lenger enn det er samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Wisting skal kunne produsere olje i rundt 30 år, og faller da inn under investeringer som utvalget mener «har en økende risiko».

Ett av utvalgets tiltak var derfor å endre petroleumsskatten, for å hindre at prosjekter som er ulønnsomme før skatt, blir lønnsomme etter skatt. Staten må ta mindre risiko, ikke mer.

EU-kommisjonen la i forrige uke fra sin omfattende plan for tiltak for å nå målene om å bli utslippsfrie innen 2050, døpt «Fit for 55». Denne kommer til å påvirke det norske olje- og gassmarkedet. Og det er det mange andre endringer i markedene som kommer til å gjøre.

Blant annet har store banker, finansinstitusjoner og investorer de siste årene snudd seg mer og mer bort fra olje og gass. Det internasjonale energibyrået (IEA) la i mai fram sin rapport for hva de mener skal til dersom vi skal nå klimamålene fra Parisavtalen. Der er det ikke rom for noen nye utbygginger.

Ta seg en bolle?

Tidligere olje- og energiminister Tord Lien (Frp), nå leder i NHO i Trøndelag, ba Miljødirektoratet «ta seg en bolle». Når selskapene prøver å levere på det Stortinget ba om gjennom oljeskattepakken, «bør de få honnør fra etatene», mente han.

Men her har Ap’s Espen Barth Eide helt rett i at fagetatene skal ha en fri og selvstendig rolle. Og at de ikke skal være en «heiagjeng». Politikerne trenger å få faglige råd fra andre enn bare bransjen selv.

Selv om det er snakk om mye penger til Equinor, er det ikke sånn at vi kan ha politikere som ikke klarer å vurdere hva som er best for samfunnet som helhet.

Ved starten av oljealderen ble det vedtatt politisk at naturessursene på norsk sokkel skulle utnyttes slik at de kommer hele samfunnet til gode.

Så hvorfor vi skal bruke skattepenger til å finansiere et potensielt samfunnsøkonomisk tapsprosjekt med betydelig miljø- og klimarisiko er det betimelig å stille spørsmål ved.

Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. Den nye regjer­ingen flytter makt fra Rogaland

  2. Innfør lønn basert på arbeids­erfaring også for stor­tings­politikere

  3. Skal du klemme, håndhilse eller danse på bordet? Kommer verden til å bli som før? Jeg skal i alle fall kaste munn­bindet

  4. Politikere, la ikke sel­skapers og interesse­gruppers egen­interesser lede dere inn i frist­elsen

  5. Mer olje­skepsis – Roga­land er ikke lenger anner­ledes­fylket

  6. Vi bør ikke bruke penger og ressurser på å reversere fylkes­sammen­slåinger

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. Norsk sokkel
  3. Equinor
  4. Miljødirektoratet
  5. Tord Lien