Si din mening om ny personvernkommisjon!

LEDER: Den nye personvernkommisjonen kan få ett av de viktigste oppdragene regjeringen gir i denne stortingsperioden.

Denne artikkelen er over fire år gammel

Leder

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Stavanger Aftenblads meninger og analyser.

Mindre enn ti år etter at den forrige personvernkommisjonen leverte sin innstilling, vil regjeringen sette ned en ny kommisjon. Dette er en direkte konsekvens av Jeløy-avtalen.

Vanligvis blir en utredning lagt ut på høring når den er ferdig. Denne gangen har justis- og beredskapsdepartementet gjort det uvanlige å legge selve mandatet til kommisjonen ut på høring. Hver og en inviteres til å si sin mening om hva kommisjonen skal arbeide med. Dette er positivt, men også en indikasjon på hvor innfløkt dette emnet er blitt.

Da den forrige utredningen kom, visste vi ikke at folk kan låse opp telefonen med ansiktsgjenkjenning, at avgiften på parkeringsplassene på flyplassen på Sola beregnes ut fra skiltgjenkjenning eller at kunstig intelligens og økt virkelighet kan snu-opp ned på enhver forestilling. Smartklokker beregner og laster ned fakta om folks helsetilstand og bankidentiteten brukes til en lang rekke andre ting enn å betale regninger.

Fra før vet vi hvordan Facebook og Google lagrer, systematiserer og kommersialiserer elektroniske spor folk legger igjen på datamaskinene sine. Og er det et gode å bli kontaktet av bilverkstedet med melding om at «bilen har gitt beskjed om at det er på tide med service»? Vi har også erfart at politiet og andre deler av statens maktapparat er helt umettelige på nye fullmakter til å gripe inn i folks liv.

Bare det å kartlegge nye og framtidige områder der den personlige integriteten berøres, blir et viktig område for kommisjonen. Det vanskelige blir å skille ut hvilke at disse millioner av nye opplysninger som faktisk er nyttige for alle parter og hvilke som bare er egnet til svekke og ødelegge personvernet til hver enkelt.

I svært mange tilfeller vil det ikke være noe enkelt svar her. I ganske mange andre tilfeller vil det handle om personvernets status kontra andre immaterielle goder. Ytrings- og informasjonsfriheten kan for eksempel veldig fort måtte lide under et for strengt personvernregime. I andre tilfeller kan det bli nødvendig å skille mellom privatlivets fred og samfunnets rett til å hente ut personopplysninger.

Det er viktig at departementet går tydelig inn i disse grenseområdene når de utarbeider det endelige mandatet. Samtidig må de sørge for en bredt sammensatt kommisjon. Det bør rekrutteres flinke it-folk, med kunnskap om det som skjer i kyberrommet, men også tung filologisk og juridisk ekspertise.

Endelig er det viktig at alle som er interesserte i dette temaet tar imot regjeringens invitasjon og avgir en høringsuttalelse til hvordan mandatet skal utformes.