Budskap med jærsk vri
AFTENBLADET MENER: Språk kan oppklare og språk kan dekke til. Språk kan være uklart eller tydelig. Kjente ting kan forstås på nye måter ved enkle språklige justeringer. Påskebudskapet på jærsk, for eksempel.
LederMusikkalbumet «Steidn» av General Forsamling er ikke nytt av året. Men det blir også i år brukt som grunnlag for blant annet kirkekonserter opp mot påskehøytiden.
Generalen selv, Børre Bratland, framfører tekstene som Kjetil Skrettingland har oversatt til breieste jærdialekt. De seks sangene som utgjør albumet «Steidn», er oversatt fra engelsk, og ble opprinnelig utgitt i 2012, De er skrevet av amerikaneren David Olney.
De store høytidene med kristent utgangspunkt har alle sin egenart. Gjennom århundrene har budskapet vært gjenstand for dikt, salmer, velformulerte bønner, bildende kunst, litteratur og musikk. Nye generasjoner har funnet nye uttrykksformer, men godt innenfor budskapets rammer og hensikt.
Kunstneriske uttrykk gjennom ord, bilder og musikk har forsterket og understreket budskapet. De bibelske fortellingene om barnets uskyldighet og om påskens død, forsoning, oppstandelse og tilgivelse har inspirert flest kunstnere gjennom århundrene. De er også grunnlaget for mye av samfunnsverdiene vi i dag anser som betydningsfulle.
Kunstnerisk frihet er viktig. Ofte er det nettopp kunstnerens spesielle syn og opplevelse som gir innhold og dypere forståelse for oss som betrakter, leser eller lytter. Det samme gjelder for andre allmennmenneskelige forhold der kunstnerisk behandling hjelper oss til å forstå oss selv bedre. Slik sett er kunst i alle former noe av det viktigste vi mennesker kan omgi oss med.
Grepet David Olney har benyttet i de tekstene som Kjetil Skrettingland har gjort tilgjengelig på bredt Varhaug-mål, forteller blant annet påskebudskapet sett med øynene til Barabass, kjeltringen og morderen som folket valgte at Pilatus skulle frigi. Her får vi også oppleve eselets begeistring over å bære en konge som hylles med palmegrener, og vi får ikke minst servert historien fra påskemorgen sett med vaktsoldatens øyne.
Budskapet er det samme gamle, men språket, dialekten og de kunstneriske grepene gjør at det gamle, velkjente og til dels kjedelig beskrevne, fornyes og oppleves på en annen måte.
Kunstnerisk vri, språklige grep og en sanglig mørk og monoton framføring virker nyskapende. Det er denne kunstneriske framføringen som gir ekstra tyngde til vaktsoldatens underlige rapportering til sin overordnede påskemorgen:
«Oberst, dæ æ krefte i sving hær, så går øve enn soldat sin forstann».
