Uansvarlig hyttebygging

LEDER: Hyttebyene spiser seg inn på den siste villmarka. Det er på høy tid å spørre seg om når nok er nok.

Villrein nær Svartevatn-magasinet i Sirdalsheiene, fotografert i 2007.
  • Aftenbladet
Publisert: Publisert:

Aftenbladet kunne 18. juli fortelle om nok en potensiell konflikt mellom utbygging og vern. Denne gang med utgangspunkt i nok et planlagt hyttefelt i Sirdal kommune, hvor hyttebygging allerede har beslaglagt svære områder. Det var 4500 fritidsboliger i Sirdal i 2020, i en kommune med rundt 1800 fastboende innbyggere.

Et nytt planforslag legger til rette for å etablere et hyttefelt ved Suleskard Fjellgård, nærmere bestemt Kinnekrona. Her planlegger Favoritthytten 30–40 fritidsboliger og tilhørende funksjoner, blant annet vei, parkering, friluftsområder og skiløyper.Planområdet ved Suleskardveien har et areal på rundt 221 dekar.

Problemet er at det samme området er tilholdssted for deler av den hardt pressede stammen av villrein, en stamme Norge har et særskilt internasjonalt ansvar for å passe på. Stammen stresses av kraftutbygginger, med Svartevatn- og Blåsjømagasinene som blokkerer for eldgamle trekkveier for reinen, av veibygging, av et stort rute- og hyttenett i regi av Turistforeningen og i tillegg over 6000 private hytter i områder som grenser opp mot villreinens leveområder.

Det sier seg selv at kombinasjonen av disse faktorene har ført til at den sørnorske stammen av villrein er truet. Og det sier seg selv at jo tettere på leveområdene vi mennesker etablerer oss, desto flere blir konfliktene.

Vi har tidligere sagt at dersom det skulle vise seg at enkelte av Turistforeningens hytter og ruter påfører villreinen unødig stress og forstyrrelser, bør disse kunne stenges og eventuelt flyttes til andre steder. Vi registrerer at foreningen prinsipielt er av samme oppfatning.

Når det gjelder hytteplanene i Sirdal, og eventuelle andre planområder som vil gi liknende konsekvenser, er de et eksempel på den ulykksalige situasjonen som ofte oppstår der nasjonale og regionale verneinteresser står opp mot lokale ønsker om å skape inntekter og arbeidsplasser.

Mange distriktskommuner opplever at hyttebygging og de økonomiske ringvirkningene av denne er en av få muligheter til å motvirke effektene av fraflytting og forgubbing. Og ofte har de dessverre rett i det. Uten at det legges til rette for alternativ verdiskaping i distriktene, vil presset på de siste restene av inngrepsfri natur bare fortsette.

En ny hovedregel bør være at nye hytter først og fremst bør bygges ved fortetting i områder som allerede er bebygd med fritidsboliger, ikke ved å presse grensene.

Publisert: