Vi må jobbe lenger

LEDER: Vi er friskere og blir eldre enn før i tida, og statens utgifter må ned. Da er det logisk at vi må jobbe lenger før vi kan bli pensjonister.

Vi lever lenger enn før. Og vi er samlet sett friskere enn før. Da må pensjonsalderen også opp, mener Aftenbladet.
  • Aftenbladet
Publisert: Publisert:

Pensjonsutvalget, som ble nedsatt av Solberg-regjeringen i 2020 for å vurdere effekten av pensjonsreformen fra 2011, har levert sin rapport. Der slår utvalget fast at den alminnelige pensjonsalderen, som i dag er 67 år, gradvis bør økes til 70 og et halvt år - for dem som er født etter 1962.

Dette er logisk. For da loven om folketrygd først ble vedtatt i 1966, var forventet levealder i Norge mye lavere enn i dag. I 1966 var forventet levealder for menn drøyt 70 år og for kvinner drøyt 75 år. I dag er tallet over 85 år for kvinner og over 80 for menn.

Uavhengig av hvilke partier som har sittet i regjering de siste tiårene, har advarslene fra Finansdepartementet vært mer eller mindre likelydende: Pensjonsutgiftene, som allerede utgjør nesten en femtedel av statsbudsjettet, er ikke bærekraftige på sikt. Dette er også grunnen bak opprettelsen av Statens pensjonsfond utland, populært kalt Oljefondet, som skal bidra til å styrke statens evne til å betale ut pensjoner i framtiden.

Utvalget foreslår at aldersgrensene øker gradvis med cirka ett år per tiende år. I starten vil dette øke med to måneder per år. På den nedre grensen for å ta ut pensjon, vil de øke enda raskere, for å forhindre kostnadene ved at arbeidstakere går av med pensjon tidlig.

Nedre aldersgrense for å ta ut pensjon for dem som er født på 1990-tallet økes med dette forslaget fra 62 år til 65 og et halvt år.

Utvalget foreslår også en bedre regulering av ytelsene til minstepensjonistene, samt en mer rimelig utvikling i alderspensjonen for de som er uføre. Og dette er viktig. For det vil oppstå huller i det sosiale sikkerhetsnettet. Allerede i dag lever enslige minstepensjonister under EUs offisielle fattigdomsgrense.

138.000 personer var ifølge Nav registrert som minstepensjonister i Norge i 2020. Ikke alle er enslige, og tallet på minstepensjonister er fallende. Antall uføre er derimot ikke fallende, og noen grupper av uføre vil også trenge særlige tiltak for å ikke bli hengende helt etter med et nytt pensjonssystem. 363.000 personer i Norge mottok uføretrygd ved utgangen av mars i år.

Det bør være bred politisk enighet om nødvendigheten av endringer i pensjonsalderen. Slagene bør stå om hvordan disse endringene kan gjennomføres samtidig som de mest utsatte gruppene blir beskyttet. Dette går til kjernen av den samfunnskontrakten som den norske velferdsstaten hviler på.

(Leder av pensjonsutvalget, Kristin Skogen Lund, er konsernsjef i Schibsted, selskapet som eier Stavanger Aftenblad)

Les også

  1. Utvalg foreslår å heve aldersgrensen for pensjon

  2. Unge må belage seg på å være lenger i jobb

Publisert:
  1. Pensjon
  2. Pensjonister
  3. Statens pensjonsfond utland
  4. Kristin Skogen Lund
  5. Nav

Mest lest akkurat nå

  1. I ett europeisk land er det dyrere å feriere enn i Norge

  2. Kjørte i 94 km/t i 60-sonen - mistet førerkortet

  3. Klart for fjerde koronavaksinedose i Stavanger

  4. Het kokkekonkurranse på siste dag av gladmatens comeback-år

  5. «Klart det er mulig å dusje på natten»

  6. – Hvalrossen Freya er nok på vei mot Rogaland nå