Tynt håp for Sudan

AFTENBLADET MENER: Vi fordømmer militærkuppet i Sudan på det sterkeste.

Tusener av sudanere tok til gatene for å protestere mot militærkuppet mandag.
  • Stavanger Aftenblad
Publisert: Publisert:

Tirsdag morgen meldes det at soldater går fra hus til hus i Sudans hovedstad Khartoum, for å finne sivile som står bak demonstrasjonene mot mandagens militærkupp. Sudanere har fortsatt å strømme ut i gatene og demonstrere, og BBC melder at minst tre demonstranter er skutt og drept av soldater, og minst 80 er såret.

Mandag meldte general Abdel Fattah al-Burhan at militæret hadde tatt makten i landet. Statsminister Abdallah Hamdok er arrestert og brakt til hemmelig sted, etter at han nektet å støtte kuppmakerne. De fleste av regjeringens medlemmer er også arresterte, kringkastingen i landet er stormet, internett-tilgangen og mobildekningen er sterkt redusert, informasjon er svært lite tilgjengelig, og den internasjonale flyplassen er stengt.

FNs sikkerhetsråd har innkalt til hastemøte om militærkuppet i dag, og Norge er blant landene som har bedt om det.

I 2019 tvang hæren landets autoritære president Omar al-Bashir til å gå av, etter massive demonstrasjoner. Sammen med de politiske aktivistene, dannet militæret et midlertidig styringsråd for landet. Avtalen var at demokratiske valg skulle avholdes i 2023. Fram til det, skulle de militære bare ha en formell rolle i styringsrådet. Men de sivile har klaget over at de militære blandet seg inn i både utenrikspolitikken og fredsforhandlinger. På den andre siden har de militære klaget de sivile for vanstyre og for å ta all makt. General al-Burhan oppgir krangling mellom politikerne som grunn for kuppet.

I september i år skal et kuppforsøk ha blitt avverget. Regjeringen la da skylden på militære som er lojale til den avsatte presidenten al-Bashir. Kuppforsøket synliggjorde splittelsen mellom konservative islamister, som ønsker et militærstyre, og gruppene som veltet al-Bashir.

Oman al-Bashir ble i 2008, som den første sittende statsleder, anklaget av den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC) for folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Bakgrunnen var krigshandlingene i Darfur.

Uenighetene nå dreier seg blant annet om dette oppgjøret, som ennå pågår. Regjeringen har sagt seg villig til å overlevere mistenkte til den internasjonale straffedomstolen, men Styringsrådet har ikke gjort det. Også etterforskningen av drap på demonstrerende demokratiforkjempere i 2019, krangles det om. I tillegg har Sudan store økonomiske problemer, med en skyhøy inflasjon på over 400 prosent.

General al-Burhan har forsikret om at planen om å holde valg i 2023 består. Men når «politisk krangling» utløser militærkupp, gir ikke det særlig håp om at demokratiet som styringsform er sterkt ønsket av de mektige militære.

Det er å håpe at vi tar feil.

Les også

  1. Reuters: Meldinger om militærkupp i Sudan – en rekke politiske ledere tatt til fange

  2. Stor hungersnød i Etiopia

Publisert:
  1. Sudan
  2. Khartoum
  3. Haag
  4. FNs sikkerhetsråd

Mest lest akkurat nå

  1. Melder om snø i etter­middag

  2. Falt fra tak på bolighus

  3. Det skal godt gjøres å se at dette er et nytt bank­bygg

  4. Analytiker venter sky­høye kraft­priser hele vin­teren

  5. Er det penger å spare på å senke tempe­raturen om natten? Ikke gjør denne varme­pumpe-tabben

  6. Dette sa Gunnarsson som fikk Brekalo til å koke over