Tynt håp for Sudan

AFTENBLADET MENER: Vi fordømmer militærkuppet i Sudan på det sterkeste.

Tusener av sudanere tok til gatene for å protestere mot militærkuppet mandag.
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over ett år gammel
iconLeder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Stavanger Aftenblads meninger og analyser.

Tirsdag morgen meldes det at soldater går fra hus til hus i Sudans hovedstad Khartoum, for å finne sivile som står bak demonstrasjonene mot mandagens militærkupp. Sudanere har fortsatt å strømme ut i gatene og demonstrere, og BBC melder at minst tre demonstranter er skutt og drept av soldater, og minst 80 er såret.

Mandag meldte general Abdel Fattah al-Burhan at militæret hadde tatt makten i landet. Statsminister Abdallah Hamdok er arrestert og brakt til hemmelig sted, etter at han nektet å støtte kuppmakerne. De fleste av regjeringens medlemmer er også arresterte, kringkastingen i landet er stormet, internett-tilgangen og mobildekningen er sterkt redusert, informasjon er svært lite tilgjengelig, og den internasjonale flyplassen er stengt.

FNs sikkerhetsråd har innkalt til hastemøte om militærkuppet i dag, og Norge er blant landene som har bedt om det.

I 2019 tvang hæren landets autoritære president Omar al-Bashir til å gå av, etter massive demonstrasjoner. Sammen med de politiske aktivistene, dannet militæret et midlertidig styringsråd for landet. Avtalen var at demokratiske valg skulle avholdes i 2023. Fram til det, skulle de militære bare ha en formell rolle i styringsrådet. Men de sivile har klaget over at de militære blandet seg inn i både utenrikspolitikken og fredsforhandlinger. På den andre siden har de militære klaget de sivile for vanstyre og for å ta all makt. General al-Burhan oppgir krangling mellom politikerne som grunn for kuppet.

I september i år skal et kuppforsøk ha blitt avverget. Regjeringen la da skylden på militære som er lojale til den avsatte presidenten al-Bashir. Kuppforsøket synliggjorde splittelsen mellom konservative islamister, som ønsker et militærstyre, og gruppene som veltet al-Bashir.

Oman al-Bashir ble i 2008, som den første sittende statsleder, anklaget av den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC) for folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Bakgrunnen var krigshandlingene i Darfur.

Uenighetene nå dreier seg blant annet om dette oppgjøret, som ennå pågår. Regjeringen har sagt seg villig til å overlevere mistenkte til den internasjonale straffedomstolen, men Styringsrådet har ikke gjort det. Også etterforskningen av drap på demonstrerende demokratiforkjempere i 2019, krangles det om. I tillegg har Sudan store økonomiske problemer, med en skyhøy inflasjon på over 400 prosent.

General al-Burhan har forsikret om at planen om å holde valg i 2023 består. Men når «politisk krangling» utløser militærkupp, gir ikke det særlig håp om at demokratiet som styringsform er sterkt ønsket av de mektige militære.

Det er å håpe at vi tar feil.

Publisert: