Et europeisk vendepunkt

AFTENBLADET MENER: Det er riktig at vestlige land gir direkte militær bistand til Ukraina. Samtidig er det minst like viktig å unngå at krisen eskalerer. Det er uhyre viktig å holde hodet kaldt nå.

Berlin, søndag: Store menneskemengder samlet til demonstrasjon mot Russlands invasjon av Ukraina. Samtidig lover den tyske regjeringen å ruste opp og sende våpen til Ukraina.
  • Aftenbladet
Publisert: Publisert:

Den norske regjeringen har stridd med hva som er en riktig reaksjon på Russlands angrepskrig mot Ukraina. Statsminister Jonas Gahr Støre, som først avviste å sende militært utstyr til Ukraina, ombestemte seg lørdag. Det vil bli sendt utstyr, men ikke skarpe våpen. Det har siden 1959 vært norsk politikk å ikke sende skarpe våpen til områder der det er krig eller overhengende krigsfare.

Det var riktig av regjeringen å ta denne avgjørelsen. Russlands invasjon av Ukraina tvinger nå fram en sikkerhets- og forsvarspolitisk nyorientering både i Nato-systemet og innad i en rekke europeiske land. Søndag ettermiddag ble det kjent at Russlands atomvåpenstystemer er satt i høyeste beredskap.

Den mest oppsiktsvekkende avgjørelsen de siste døgnene har kommet i Europas økonomiske stormakt. Tysklands forbundskansler Olaf Scholz har i løpet av noen korte dager tatt skritt som for noen uker siden ville blitt betraktet som utenkelige. Tyskland vil forsyne Ukraina med luftvernraketter og andre missiler, og ikke minst øke sitt forsvarsbudsjett til to prosent av brutto nasjonalprodukt. Det vil innebære en enorm opprustning i Tyskland.

Av åpenbare historiske årsaker har (Vest) Tyskland siden 1945 hatt et anstrengt forhold til å bygge opp en stor militærmakt, og av de samme årsakene vært tilbakeholdne med å sende soldater ut i åpen strid. Nå er den politikken forlatt. Nok et eksempel på at Russlands diktator Vladimir Putin kan ha gjort en grov feilvurdering da han ga ordre til å angripe Ukraina.

Snarere enn å svekke Natos nærvær i områdene han betrakter som Russlands bakgård, vil det uhyrlige angrepet på Ukraina føre til en sterk oppbygging av Nato-styrker langs Russlands grenser. Nato utplasserer i disse dager deler av sin reaksjonsstyrke, inkludert norsk personell, i land som ligger nær Russland.

Putin og hans krets av krigshissere har vist kortene sine. Løgnene deres har blitt åpenbart for all verden. Og Putin risikerer å tilbringe resten av sitt liv som en internasjonal paria, kan hende også som en ettersøkt krigsforbryter.

Men Putin har inntil videre fast kontroll med en av verdens største krigsmaskiner, inkludert enorme lagre av atomvåpen. Derfor må diplomatiet fortsette å arbeide. Den gryende opposisjonen mot Putins regime internt i Russland vil kunne få et alvorlig skudd for baugen dersom russerne får inntrykk av at landet er under angrep fra Vesten.

Dette er en situasjon som kaller på statsmannskunst. Fasthet i møte med Russlands feige angrep på et demokratisk naboland, kombinert med et diplomati som må forhindre at krigen sprer seg.

Dette er en svært avgjørende tid for Europa.

Publisert:
  1. Vladimir Putin
  2. Olaf Scholz
  3. Ukraina
  4. Russland
  5. Nato

Mest lest akkurat nå

  1. Utvist etter grisetakling - nå har Tripic fått dommen

  2. Tok avskjed med Tor Martin (19) fra Hommersåk: – En gledesspreder

  3. Trafikkuhell ved Kvadrat

  4. Alle nye sykehjem skal ha eget kjøkken

  5. Mistet førerkortet etter farlig forbikjøring

  6. Ingve Bøe slakter tv-ekspert etter Tripic-episoden