Pandemien og de svakeste

LEDER: De tyngste narkomane har klart seg bedre gjennom fem måneder med korona enn mange hadde fryktet. Kan mer tillit og mer ansvar faktisk fungere?

Eivin Dahl i LAR Stavanger kan melde at overdosetallene er stabile og at rusmiljøet har blitt med på den nasjonale dugnaden mot smittespredning.
  • Stavanger Aftenblad
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

I mars og april var både rusavhengige og fagfolk på rusfeltet enige om at nedstengningen av samfunnet ville bli en stor ekstrabelastning på de mest rusavhengige, dem som for eksempel er tatt inn i legemiddelassistert rehabilitering (LAR).

I dag viser det seg at tallet på overdoser ikke viser noen sterk økning, og til NRK sier erfaringskonsulent Eivin Dahl i LAR Stavanger at de nye rutinene som er laget for å sikre mot smitte, faktisk kan ha vist seg å fungere bedre enn rutinene som var i effekt før koronaen.

Det dreier seg blant annet om å vise mer tillit i forbindelse med urinprøver, der LAR ikke lenger krever at det skal være personell til stede når brukeren avgir prøven.

Egentlig er det litt trist at dette overrasker. Rusavhengige er samfunnsborgere akkurat som andre, og det er egentlig ikke det minste rart at de ønsker å være med på den nasjonale dugnaden som kampen mot pandemien utgjør.

En annen, stor bekymring er at tilgangen til narkotika har blitt vanskeligere, rett og slett fordi det er mindre trafikk over landegrensene. Dette kan føre til at det stoffet som er på markedet blir utspedd med farlige og skadelige tilsetningsstoffer, og gir dårligere effekt slik at brukerne må utsette seg for enda større anstrengelser for å ikke bli syke av mangel på rus.

Fagfolk rapporterer om flere slike tilfeller, men til alt hell er det altså ikke registrert noen markant økning i tallet på overdoser med dødelig utgang. Rundt 260 personer dør av overdose hvert år i Norge.

Norge har de siste årene hatt blant de høyest registrerte forekomstene av narkotikautløste dødsfall per innbygger i Europa, og gjennomsnittsalderen på dem som dør har økt jevnt fra år til år på 2000–tallet. I dag er den 44 år. Dagens politikk fungerer ikke.

Vi snakker med andre ord om et stort folkehelseproblem. Det er selvsagt alvorlig at Norge, med sin godt utbygde velferdsstat, ikke klarer å hindre så mange dødsfall.

Og dette er et viktig bakteppe for den omfattende reformen av norsk ruspolitikk som er på beddingen. Vi trenger en mer human politikk som er innrettet på rehablitering, veiledning og helsehjelp, ikke på straffeforfølgelse av syke mennesker.

Erfaringene fra hvordan denne svake gruppen har håndtert koronasituasjonen, viser hvor langt man kan komme ved å vise tillit og behandle folk ordentlig. Det er ille nok å havne i et slikt uføre som rusavhengighet er, om man ikke skal bli behandlet som en paria-kaste i tillegg.

Norge har de siste årene hatt blant de høyest registrerte forekomstene av narkotikautløste dødsfall per innbygger i Europa. Dagens politikk virker ikke.

Les også

  1. – Denne statistikken er skremmende

  2. Venstre vil ha svar om 200 pasienter etter at Stavanger-kvinne døde

  3. Stavangerkvinne kan være første som døde av overdose knyttet til koronakrisen

  4. Fleire rusmisbrukarar ber om hjelp

Publisert:
  1. Legemiddelassistert rehabilitering (LAR)
  2. Narkotika
  3. Rehabilitering

Mest lest akkurat nå

  1. Hundrevis møtte opp på demonstrasjon mot høye strømpriser

  2. Nakstad er smittet av korona

  3. Rogfast kan bli utsatt to år: Mange vil bygge tunnelen nordover fra Randaberg

  4. 150-ugå er historie: – Nå får vi et konsept som kan vare lenge

  5. Prinsesse Ingrid Alexandra får foto av Jærkysten i myndighets­gave

  6. Har jobbet i Viking – blir ny sjef i Bryne