Ukrainas kamp er vår kamp

AFTENBLADET MENER: Vesten har stått bak det ukrainske folk og deres kamp i ett år. Det skal vi fortsette med, så lenge det er nødvendig.

Leder

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Stavanger Aftenblads meninger og analyser.

For ett år siden hadde over 100.000 russiske soldater lenge stått oppmarsjert ved grensen mot Ukraina, men det behøvde vel ikke bety at de kom til å krysse grensen for å invadere nabolandet, eller?

Dagen før invasjonen slo Aftenbladet fast at man kan få «dobbel glede av å eie en halv hytte» på førstesiden. På lederplass skrev vi om Lyses oppkjøp av Ice, men på kommentarplass spurte vi «Hvor går grensen for Putin?».

«Først og fremst styrker truslene hans det ukrainske samholdet. Akkurat som retorikken hans styrker samholdet i Nato.», skrev vi i vår analyse. To dager senere viet vi hele førstesiden og ti sider inni papiravisa på den russiske invasjonen, samtidig som vi hadde et team på vei inn i Ukraina.

Verden hadde forandret seg dramatisk i løpet av et døgn.

Ett år senere har Putins «militære spesialoperasjon» utviklet seg til en utmattende stillingskrig. Det er grunn til å tro at antall mennesker som er skadet og drept i krigen allerede har passert 300.000.

I sin tale tirsdag dempet Putin atomretorikken han truet med under krigens første dager og uker. Det har gått et signal fra Beijing til Moskva om at Kina vil vende Russland ryggen om det brukes atomvåpen. Signalet Putin sender tilbake, er at han lytter til kineserne.

Det kan åpne for at Kina hjelper Russland med våpen, slik USA, Nato og EU hjelper Ukraina. Ikke bare vil det styrke Putins armeer, det vil også for første gang kunne gjøre Kina til aktør i en krig i Europa. Det er skremmende.

Finnes det ingen løsning på konflikten?

Én løsning vil være en militær seier til Putin som ender med at deler av Ukraina blir innlemmet i Russland, mens resten blir en russisk marionettstat som Belarus, styrt av et Moskva-vennlig regime. Vesten vil ikke la det skje, men hvor lenge holder det vestlige samarbeidet? Putin spekulerer i at det vil begynne å knake i sammenføyningene, for eksempel etter neste valg i USA?

En annen løsning er at den russiske offensiven kollapser under presset fra et stadig sterkere ukrainsk forsvar. På et eller annet tidspunkt vil de russiske troppene da måtte trekke seg tilbake fra det østlige Ukraina. Vil det knuse det russiske regimet, eller åpne for en forhandlingsløsning som lar Putin sitter igjen med kontroll på Krim?

På den annen side: Dersom Putins lærdom er at han kan vinne noen slag ved å føre krig, hvor smeller det neste gang? Baltikum? Moldova?

Putin forsøker med makt å trekke nye grenser i Europa. Han utfordrer frie lands og folks rett til å følge sin egen vei.

Han må ikke lykkes i dette.