Putin og patriarken

AFTENBLADET MENER: Flere kirkesamfunn, både i Russland og Ukraina, er kommet under et voldsomt press som følge av krigen. Noen kirkeledere har måttet gå under jorden i Russland.

Den russisk-ortodokse kirken under ledelse av patriark Kirill har åpent gitt sin støtte til Putins krigføring i Ukraina.
Publisert: Publisert:
iconLeder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Stavanger Aftenblads meninger og analyser.

Ukraina har en religiøs befolkning med sterk tilknytning til sine kirkesamfunn. Trossamfunnene har en langt viktigere plass i ukraineres liv enn det vi kjenner fra sekulariserte velferdssamfunn her i Norden. I krisetider søker mange til sine kirker og synagoger.

Den russisk-ortodokse kirken under ledelse av patriark Kirill har åpent gitt sin støtte til Putins krigføring i Ukraina. I Russland oppfattes protestantiske kirkesamfunn som vestlig orientert, og til en viss grad vestlig finansiert. Aktiviteten i slike kirkesamfunn kan bli definert inn under den nye loven som kan gi 15 års fengsel. Presten John Burdin ble nylig arrestert etter en søndagspreken fordi den kunne tolkes som kritikk av krigføringen. Ledere for protestantiske kirkesamfunn har måttet skjule seg etter åpent å ha kritisert Russlands krigføring i Ukraina. Begge landene har dessuten store innslag av jødiske trossamfunn.

Motsetningene mellom de ortodokse kirkene i Russland og Ukraina har også økt som følge av krigen. Den ortodokse kirken i Ukraina er det største trossamfunnet i landet. Kirken er uavhengig av den russiske, og har sin egen patriark, Kyiv-patriarken. Men Putin har i sin dialog med den russisk-ortodokse patriarken pustet liv til konflikten. At Ukrainas ortodokse kristne er en egen kirke, har falt både den russiske patriarken og den russiske presidenten tungt for brystet. Sistnevnte spiller åpent på denne konflikten med patriark Kirill som villig støttespiller.

I Ukraina regnes drøyt 30 prosent av befolkningen som tilhørende den ukrainsk-ortodokse kirken. Flere av de mindre protestantiske kirkesamfunnene i Ukraina har for eksempel felles ledelse med trosfeller i Russland og med andre europeiske land. Dette gir en ekstra utfordring til kirkesamfunnenes virksomhet under den pågående krigen.

I Ukraina forsøker innbyggerne som kan å flykte vestover. I mange av menighetene har prestene blitt værende igjen for å kunne hjelpe de som av ulike grunner ikke kan flykte. Dialogen med prester i andre deler av Europa er vanskelig da den må skje via nettet, og kan lett avlyttes. Det vanskeliggjør hjelpearbeid rettet mot ukrainske trosfeller.

I Norden og resten av Europa forbereder nå kirkesamfunn seg på å ta imot flyktningestrømmen, samtidig som det diskuteres hvordan kirkene best kan bidra til å dempe konflikten eller skape grunnlag for fredssamtaler.

De ulike kirkesamfunnene i øst har en langt viktigere rolle å spille enn vi i Norden forestiller oss.

Publisert: