Verden sett fra Hurdal

AFTENBLADET MENER: Det var ikke mye utenrikspolitikk å spore i den norske valgkampen. Ikke desto mindre må dette temaet bli ett av de viktigste når Ap og Sp går inn i regjeringsforhandlinger.

«Den nye regjeringen må satse maksimalt på å bidra også internasjonalt,» mener Aftenbladet. Bildet er fra regjerings-sonderingene mellom Ap, SV og Sp.
  • Stavanger Aftenblad
Publisert: Publisert:

Det var påfallende hvor intern den norske valgkampen var. Selv et internasjonalt tema som klima handlet først og fremst om sluttdato for produksjon og leting etter olje og gass på norsk sokkel. Det internasjonale perspektivet var nesten fraværende.

I tillegg fikk vi i valgkampen den store kollapsen i Afghanistan der Taliban nå overtar makten. Heller ikke dette ble tema. Syriakrisen pågår fortsatt. Vi har krigen i Irak i friskt minne. Vi har nylig opplevd Russlands annektering av Krim. Vi bør så visst ikke glemme Libya-krigen der Nato gikk inn med militær makt, også norsk, og etterlot et land i kaos uten å vite hvilken framtid vi ønsket å bidra til der.

Nå vokser den vestlige uroen, med rette, på grunn av et maktsultent Kina som både med penger og oppkjøp verden over har skaffet seg posisjoner, og som nå kan mønstre en stadig sterkere militærmakt. Kriger og konflikter skaper grunnlag for store flyktningestrømmer. Det trengs ikke stor spådomskunst for å se at verden står overfor store endringer.

Dette skjer i en situasjon der de store internasjonale organisasjonene er svekket. FN har selvsagt sin posisjon fortsatt, men organisasjonen er ikke sterkere enn det de største medlemslandene gjør den til. Og verken USA eller de andre store aktørene later til å satse på å gi mer styrke til FN.

For vår del har Nato etter krigen vært vårt sikkerhetspolitiske anker. Det gir oss en sikkerhetspolitisk trygghet, men hvor lenge vil dette vare? USAs forrige president, Donald Trump, bidro til å så tvil om USAs vilje til å stå ved alle sine Nato-forpliktelser. Kan Joe Biden som president tenkes å svekke eller styrke Natos rolle i det sikkerhetspolitiske bildet for Europa, som Norge er en del av?

I 1975 ble Helsingforskonferansen et viktig vendepunkt i internasjonal politikk. I 2025 skal 50-årsmarkeringen for avtalen holdes i Finlands hovedstad. Det er viktig at Norge sammen med de øvrige nordiske landene og EU arbeider aktivt med sikte på å gjøre det jubileet til noe mer enn en minnemarkering.

Det er uråd nå å vinne valg i Norge ved å satse på utenrikspolitiske temaer i møtet med velgerne. Men også når det nå skal «være vanlige folks tur», må den nye regjeringen satse maksimalt på å bidra også internasjonalt. Det bør gjenspeiles i det regjeringsdokumentet som skal utarbeides.

Les også

  1. Russland er nå et diktatur

  2. Solberg: Biden innfridde i FN

  3. Stoltenberg stoler på at Nato-landene løser ubåtstriden

Publisert:
  1. Internasjonal politikk
  2. Utenrikspolitikk
  3. Nato
  4. FN

Mest lest akkurat nå

  1. Varsler 5 kroner kilo­wattimen rundt middagstider

  2. Slik vil Norled revolus­jonere elekt­riske hurtig­båter

  3. Stoltenberg: – Vi bør være bekymret

  4. David Brekalo: – Jeg gjorde en feil og vil beklage til alle

  5. Korona: 43 nye tilfeller i Stavanger, 16 i Sandnes

  6. Ingve Bøe: «Hvis ikke Viking tar bronse, spiser jeg hatten min»