Hjelpen må treffe

AFTENBLADET MENER: Ungdom som faller utenfor, trenger en voksen å stole på. Tiltakene som settes i gang må faktisk ta det på alvor.

Ungdommene som faller utenfor, forteller blant annet om omsorgssvikt, mobbing, manglende selvtillit og ensomhet.
  • Stavanger Aftenblad
Publisert: Publisert:

Nesten hver tiende ungdom i Norge står utenfor både jobb og skole.

De som faller utenfor, forteller om omsorgssvikt, mobbing, ensomhet, manglende selvtillit og mestringsfølelse. Minoritetsungdom er tilsynelatende overrepresentert, men når man tar inn foreldrenes utdanning og økonomi, gjelder ikke det lenger. Det er klasse – økonomisk og sosial bakgrunn – som er det store fellestrekket. Skilsmisser, flytting, langvarig sykdom eller mentale utfordringer hører også med i bildet.

De er ikke spesielt mange, sammenlignet med andre land i Europa. Men de synes mer sårbare. Det kan skyldes en bedre utbygd velferdsstat, der det finnes støtteordninger, og der de blir synlige som sårbare. Det kan skyldes at psykisk sykdom har blitt mer akseptert, men også at diagnosene dermed kommer oftere og kanskje sykeliggjør noe som er normalt.

Tiltakene for å få dem inn igjen har vært mange, kortsiktige og lokale, men uten en oppbygning som gjør det mulig å følge hvorfor man velger å gjøre som man gjør. De har blitt forsket på, men har ofte vært av så kort varighet at konklusjonen bare blir at man vet for lite.

Det er forskere ved Norce som har funnet dette. De har gått gjennom nesten 150 rapporter om slike tiltak, på oppdrag fra KS – Kommunenes Sentralforbund, for å finne ut hva som ikke har fungert.

Det mest nedslående er inntrykket av at man ikke har tatt dette på alvor. Man har satt i gang tiltak, men uten å gjennomføre dem skikkelig. Man har forsket på ting som er så lokale og kortsiktige at det ikke kommer noe ut av forskningen. Sett utenfra virker det som om man har vært mer opptatt av bare å gjøre noe, enn faktisk å gjøre noe som virker. Tiltakene har holdt fagfolkene i gang, men ikke ungdommene de var ment å hjelpe.

Når forskerne ser på de unge som har klart å koble seg på igjen, finner de ofte at det er den ene voksne som gjorde en forskjell. Den ene som så dem og hadde tid og var tilgjengelig. Altså er det helt avgjørende å bygge en god relasjon til den man vil hjelpe. Av samme grunn, får vi tro, er det også viktig at etatene som er involvert, samarbeider godt.

Det er jo ikke overraskende. Tvert imot, man har lenge visst at det er slik. Også vi som ikke forsker, har hørt om læreren, naboen, fotballtreneren eller bibliotekaren som utgjorde en forskjell for en sårbar ungdom.

Den viktigste lærdommen? Slutt med tiltak for tiltakenes del! Ungdom trenger en voksen å stole på. Da må offentlige systemer og tiltak rigges så det er mulig for dem som jobber der, å være en slik voksen. Det er sikkert ikke lett. Men det er nødvendig.

Publisert:
  1. Ung i korona
  2. Mobbing
  3. Ung utenfor

Mest lest akkurat nå

  1. Hele livet lurte Tor på hva som skjedde da faren styrtet i døden med jager­fly. Så opprettet kona en hemmelig kon­takt

  2. Ingenting rocket på Sandnes’ nye festplass

  3. Gikk fra Sandnes til Kristiansand av én spesiell grunn: – Det har vært litt av en tur

  4. – Problem­stillingen med parkerings­plasser ved Nye SUS er alvorlig

  5. Mia Gundersen og Espen Hana er aller best når de får skuldrene ned, puppene opp og herjer med seg selv

  6. Veton Berisha etter hat tricket: – Serie­gull med Viking ville vært det største