Den kontroversielle vindkraften

LEDER: Vi bør tenke oss om før vi bygger ut norsk natur med vindkraft, spesielt når bare en brøkdel av inntektene tilfaller det norske folk.

I området rundt Egersund er vindturbinene svært synlige i naturen.
  • Leder
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Tirsdag ble det klart at Zürich kommune har bestemt seg for å kjøpe Måkaknuten vindpark i Gjesdal og Bjerkreim.

Zürich kommunes energiselskap ewz har et strategisk mål om 100 prosent fornybar energiproduksjon i sin portefølje.

Når Zürich gjør opp klimaregnskapet, kan byen skryte over at den fornybare produksjonen fra Måkaknuten tilsvarer forbruket til omtrent 17.000 husholdninger.

Les også

Zürich kommune kjøper vindpark i Gjesdal og Bjerkreim

Les også

Norsk flertall: – Norge bør øke vindkraftproduksjonen på land

Utenlandske eiere

Norsk vindkraft er nesten utelukkende eid av utenlandske investorer og pensjonsfond. Noen av grunnene til at få norske selskaper investerer, er høyere krav til avkastning og lønnsomhet.

Det at utenlandske selskaper investerer i Norge er i seg selv uproblematisk. Det er innretningen på akkurat disse investeringene som gjør det problematisk.

Utlendingenes investerings-bonanza hadde ikke vært mulig i vannkraftsektoren, der prinsippet om offentlig eierskap bygger på en over hundre år gammel rettstradisjon og har sine røtter i hjemfallsreglene.

Også da vi oppdaget olje og gass, jobbet politikerne hardt for å sikre at inntektene fra disse naturressursene skulle komme fellesskapet til gode.

Les også

Statkraft har konsesjon. Nå har en privat aktør gjort avtaler med de samme grunneierne

Les også

Friluftsorganisasjon vil politianmelde Norges vassdrags- og energidirektorat

Noen få profitterer

Men når vi nå bygger ut vindkraft i storstilt skala, er det ingenting som sikrer at dette samtidig skal komme oss alle til gode. I stedet har det blitt lagt til rette for at enkeltpersoner som har fått konsesjoner og solgt seg ut til utenlandske selskaper nå sitter med enorme personlige formuer.

De tre største eierne i Norsk Vind Energi, som har solgt Måkaknuten vindpark og en rekke andre vindparker i Rogaland, har ifølge skattelistene en samlet formue på rundt 86 millioner kroner.

I utbyggingsfasen er sysselsettingen relativt stor. Men i driftsfasen er antallet årsverk som trengs svært lite. Hvilke skatteinntekter kommunene får fra vindkraftutbyggingene er også helt tilfeldig.

Les også

Elektrifiseringsiver og vindmøllebonanza

Les også

Equinor vil se på flytende havvindmøller i Sør-Korea

Les også

Skjebnetime for norsk natur med eksplosjonen av vindmøller

Overkjørt

Både fylkesutvalget, fylkesrådmannen og Forum for natur og friluftsliv har klaget på at Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) godkjente en økning i høyden på vindturbinene fra 125 til 190 meter på Måkaknuten. Og det er ikke første gang at både lokalpolitikere, miljøvernere og vindparknaboer føler seg overkjørt.

Vi bør også stille oss spørsmålet om vi virkelig ønsker å bygge ut store deler av norsk natur for at en sveitser eller tysker skal kunne legge det til i klimaregnskapet sitt.

Det er på tide at vi både ser på andre løsninger, som havvind, og på måter å sørge for at en betydelig del av de allerede eksisterende vindparkenes inntekter tilfaller det norske fellesskapet.

Les også

  1. Ros til Rogaland Høyre for vindkraft-nei

  2. – Stavanger må sørge for at Oslo ikke blir energihovedstaden

  3. Bølgekraft – kanskje den nye oljen?

Publisert:
  1. Vindkraft
  2. Økonomi
  3. Bjerkreim
  4. Havvind
  5. Rogaland

Mest lest akkurat nå

  1. Trond Giske innlagt på sykehus

  2. Legevikar skal ha vaksinert folk på parkerings­plass og tatt med seg brukte vaksine­glass hjem

  3. Dette sier advokater om Inger-Tone sin sak

  4. Mette må beskytte seg mot vind, og dusjing er som piske­slag: – Smerter styrer livet mitt

  5. Dette huset får 100.000 kroner til nytt tak

  6. Ola og Kari nordmann bader i gjeld. Bankene pøser på med kreditt. Når ramler dette kort­huset sammen?