En europeisk skamplett

LEDER: De umenneskelige forholdene i de europeiske fangeleirene for flyktninger og migranter er en skamplett. Norge bør støtte nye initiativer for å løse denne situasjonen.

  • Leder
Publisert: Publisert:

Moria-leiren på den greske øya Lesvos. Foto: Stavros Malichudis

iconDenne artikkelen er over ett år gammel

I helgen brakte Aftenbladet en reportasje fra interneringsleiren Moria på den greske øya Lesvos. I denne leiren, samt et antall liknende leirer på andre øyer, bor 40.000 mennesker stuet sammen under forferdelige forhold.

Sykdommer herjer, særlig blant de små barna. Det finnes ikke varmt vann. Det medisinske tilbudet er i ferd med å bryte sammen. Og likevel kommer det flere mennesker, de fleste av dem på flukt fra krig og fattigdom.

Situasjonen i Hellas er ikke gresk, den er europeisk. Etter krisen i 2015, da mange europeiske land ble overveldet av de mange som flyktet fra krigene i Syria, Afghanistan og Libya, ble det inngått en avtale mellom EU og Tyrkia om at Tyrkia skulle stenge grensene sine mot Europa for flyktninger.

Og dem som kommer seg over havet mellom Tyrkia og Hellas, blir internert i leirene på de greske øyene. De kommer seg verken til Tyskland eller Norge for å søke asyl, slik de egentlig har rett til etter gjeldende internasjonal lov.

Denne avtalen, som innebærer at Tyrkia fikk seks milliarder Euro for å holde flyktningene tilbake, har ført til at asylstrømmen til land som Norge nesten har tørket inn. I fjor søkte bare 2300 personer asyl i Norge.

Hvor skal disse menneskene gjøre av seg? Problemet forsvinner ikke selv om vi lukker øynene for det

Aftenbladet har lenge ment at dagens asylregler er overmodne for endring. Vi har tatt til orde for et nytt system der det er mulig å søke asyl i et land uten personlig oppmøte ved grensen, noe som vil spare mennesker for en lang, kostbar og farlig reise, og forhåpentlig også ødelegge markedet for kyniske menneskesmuglere som utnytter desperate mennesker.

Vi har også tatt til orde for å øke antallet kvoteflyktninger som tildeles gjennom FN, vel vitende om at disse oftest er fattige og ressurssvake personer som derfor er krevende å integrere. Som et av verdens rikeste land har vi en moralsk plikt til å hjelpe, selv om vi ikke kan hjelpe mange.

Leirene i Hellas er en skamplett på den europeiske sivilisasjonen. Kombinasjonen av kynisme, likegyldighet, handlingslammelse og politisk opportunisme har satt helt uskyldige mennesker i en situasjon ingen skal måtte oppleve. Hva tror europeiske – og norske – politikere vil skje? Hvor skal disse menneskene gjøre av seg? Problemet forsvinner ikke selv om vi lukker øynene for det.

Den tyske kansleren Angela Merkel har tatt initiativ til et forsøk på å finne en løsning. Den norske regjeringen bør signalisere sin fulle støtte til dette forsøket.

Les også

  1. Europa står foran ny flyktningkrise - her leser du hvorfor

  2. Solberg: Vi er forberedt på en ny migrasjonsstrøm

  3. Erdogan: 18.000 migranter ved grensa til EU

  4. Diplomati mens barna dør

Publisert:
  1. Flyktningkrisen i Europa
  2. Migrasjon
  3. Tyrkia
  4. Asyl
  5. Hellas

Mest lest akkurat nå

  1. 29 nye smittetilfeller på Nord-Jæren

  2. Velde Pukk vil sende 11 lastebiler i skytteltrafikk gjennom bygda. Naboene forlanger at kommunen stanser planene

  3. Minst 100 smittede ved 15 skoler og fem barnehager i Stavanger

  4. Vil utvide Europas største steinbrudd – naboene fortviler

  5. Står du nær en som sliter psykisk, er det særlig en feil du bør unngå

  6. Superligaprosjektet kollapset – alle de engelske klubbene trekker seg