Uskyldig til det motsatte er bevist?

LEDER: Tre år etter en kvinne fra Jæren ble pågrepet og siktet for narkotikahandel, ble hun frifunnet av Gulating lagmannsrett.

Publisert: Publisert:

Advokatforeningens leder, Jens Johan Hjort, viste i sin årstale til mange eksempler på at prinsippet om uskyld til det motsatte er bevist, ikke følges. Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

  • Stavanger Aftenblad
  1. Leserne mener

Dommen, som ble referert i Aftenbladet tidligere i uken, ble avsagt under dissens. Det bestemmende mindretallet i retten kritiserer politiets arbeid i saken. Bakgrunnen er at de i liten grad har drevet selvstendig etterforskning for å underbygge den tiltalte kvinnens opprinnelige tilståelse.

På mange måter bekrefter saken at Grunnlovens bestemmelse om at «Enhver har rett til å bli ansett som uskyldig inntil skyld er bevist etter loven», den såkalte uskyldspresumsjonen, er under press.

Dette var også tema da Advokatforeningens leder, Jens Johan Hjort, holdt sin årstale denne uken. Det kan være mange, både forståelige og aktverdige grunner til at en mistenkt nekter å forklare seg, forklarer seg feil eller rett og slett tilstår noe de ikke har gjort. I tilfellet fra Jæren trakk kvinnen tilståelsen fordi hun i det opprinnelige avhøret hadde forklart seg uriktig for å beskytte kjæresten.

Med det vi i dag ved om uriktige eller falske tilståelser, burde det være opplagt for politiet å ettergå alle tilståelser. Å bruke en tilståelse som en slags fasit er gammeldags, og etter flere uriktige dommer og rettsskandaler er det ikke lenger vanlig med en type avhør som bare jakter på tilståelsen. Det normale i dag er å ha en kritisk tilnærming til alle bevis og heller lete etter en forklaring på at mistenkte er uskyldig.

Dette er uskyldspresumsjonen i praksis og dette er etter hvert blitt vanlig politirutine. Det er bedre at ti skyldige går fri enn at én uskyldig blir dømt.

Les også

Sterk kritikk mot politi og påtalemyndighet i straffesak mot ungdommer

Saken fra Jæren viser likevel at dette prinsippet ikke alltid står like sterkt. Og dette handler om mer enn politiavhør. Forvaltningens mange sanksjonsmuligheter og jakt på syndere bærer ofte preg av det motsatte av troen på uskyld. Den forferdelige Nav-saken, som er under opprulling, er en bekreftelse på dette. Etter hvert som historiene om Nav-ansattes jakt på trygdesvindlere kommer fram, ser vi ikke mange snev av jakt på formildende eller straffriende elementer. Enhver identifisert utenlandsk IP-adresse er ansett som en bekreftelse på snusk.

Rettssikkerheten i Norge står sterkt. Domstolene er uavhengige. Det samme gjelder påtalemyndigheten, selv om vi har etterlyst en formalisering av dette. Vi kan likevel ikke ta de grunnleggende rettssikkerhetsgarantiene for gitt. Det er rett og slett for mange eksempler både fra straffeprosess, forvaltning og i velmente lovforslag på at skyldspørsmålet tas for lett på. Advarselen mot utglidning er derfor helt på sin plass.

Publisert: