Google opptrer som overredaktør mot Resett

LEDER: Det kommer mye vås fra nettstedet Resett, men det skal ikke Google blande seg inn i. Den multinasjonale teknologigianten må gås etter i sømmene når de nå har kuttet alle annonsebånd til det norske nettstedet.

Publisert: Publisert:

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

  • Leder
  1. Leserne mener

Resett, som selv kaller seg en avis, har basert sine annonseinntekter på samarbeidet med Google. Enkelt forklart settes reklamebudskapet ut på en børs der algoritmer plasserer annonsene der de tror de best treffer potensielle kunder. Nettstedene, i dette tilfellet Resett, får betalt etter hvor mange som ser annonsen på deres nettsted.

Annonsørene kan til en viss grad styre hvor annonsene deres havner, men praksis viser at de ikke alltid gjør det. I påsken ble flere selskaper gjort oppmerksomme på at annonsene deres dukket opp på det kontroversielle nettstedet Resett. Flere valgte da å gå inn og sørge for at budskapet deres ikke kom opp i en slik kontekst.

Dette er legitimt. En annonsør må selvsagt ha full råderett over hvilket miljø deres budskap dukker opp i. Det som er verre, er at Google deretter gir beskjed til Resett om at de fjerner annonsene fra nettstedet og betaler pengene tilbake til annonsørene. De gjør det under henvisning til Googles regel om at det ikke er tillatt å oppfordre leserne til å klikke på annonser fra Google.

Slik kunngjorde Resett selv Googles beslutning. Foto: Skjermbilde / NTB scanpix

Det er jo en idyllisk regel, men det står ikke til troende at den blir brukt på denne måten. Igjen ser vi en teknologigigant som bruker sin markedsmakt til å være en slags overredaktør. Det bør alle reagere mot, også de som har lite til overs for Resett. I dette tilfellet handler det ikke om ulovlige, vulgære eller slibrige annonser. Det handler om helt vanlige annonser som Google rydder unna ut fra eget behov for ikke å komme på kant med noen.

Dette burde de overlatt til annonsørene selv. De som virkelig vil annonsere på Resett kan dessuten gå direkte til nettstedet selv. Hvis noe er vulgært her, er det det såkalte redaksjonelle innholdet på sidene, men det skal ikke Google vurdere.

Uavhengig av dette, er det selvsagt bare vås når Resetts redaktør Helge Lurås påstår at han er utsatt for en boikott eller en «aggressiv kampanje» etter at noen tvitrere begynte å spørre annonsører om de virkelig visste at de bidrog til å finansiere Resett. I dette tilfellet er det annonsørene som har krav på beskyttelse, ikke Resett.

Og det er bare tøv når Resett nærmest beskylder regjeringen for å støtte boikottaksjonen, som ikke er en boikottaksjon, fordi statssekretær Sveinung Rotevatn (V) i en egen tweet støttet initiativet.

At politikere går ut mot medier er noe som skjer hver dag og er en del av meningsbrytingen i landet. Det er ikke alltid like klokt å gjøre det, særlig ikke reelle boikottoppfordringer, brenning av aviser eller lignende, men det ligger normalt innenfor ytringsfriheten deres. I denne konteksten er Rotevatns engasjement ganske så forsiktig.

Derfor er det svært ironisk at stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen (Frp) er en av de hardeste kritikerne av Rotevatn. Amundsen som er veldig konsekvent i sin praksis med å nekte å snakke med nettstedet iTromsø.

Publisert: