Tafatt løsning i Sandnes
LEDER: Sandnes velger å utvide Formannskapet fra 13 til 15 for å få kvinneandelen opp i 40 prosent. Det er tannløst.
- Leder
Denne artikkelen er over tre år gammel
LederI det nyvalgte kommunestyret i Sandnes er kvinneandelen på 32,7 prosent. I Stavanger er det like dårlig stelt, også der er bare en av tre medlemmer kvinner. Selvsagt er det viktig at våre folkevalgte representerer et bredt utvalg blant folket de har fått tillit til å styre. Nå er sånn omtrent halvparten av alle stemmeberettigede kvinner, så at det gjenspeiles i kommunestyrene rundt forbi, er ganske rimelig å forvente. Slik sammensetningen av kandidater også må ta hensyn til bosted, bakgrunn, minoriteter, yrke og alder. Dette er viktig for tilliten til lokaldemokratiet.
Sandnes utvider formannskapet for å få inn nok kvinner
Stavanger og Sandnes: 2 av 3 er menn i de nye kommunestyrene
At alle partier i de to største byene våre går i seg selv og både sjekker hvorfor kvinneandelen ble så lav, og hva de kan gjøre for å rette det opp til neste valg, tar vi for gitt.
Kommuneloven slår fast at alle hovedutvalg - som levekår, byutvikling, osv., skal ha en kvinneandel på minst 40 prosent. For formannskapet heter det «så langt det er mulig».
Formannskapet i Sandnes har bestått av 13 medlemmer. Da de 13 var klare, så man at kvinneandelen ikke kom opp i 40 prosent. Man kunne ha byttet en mann med en kvinne, men valgte i stedet å beholde alle mennene, og heller utvide medlemstallet.
Det blir for tafatt. Vi er enige med stortingsrepresentant Tina Bru (H) - selvsagt er ikke alle disse mennene uerstattelige. Selvsagt vil formannskapet i Sandnes fungere helt fint selv om en eller to av disse ble byttet ut med kvinner.
Stortingsrepresentant Tina Bru reagerer på kvinne-grepet i Sandnes
I tillegg er sju av ni ledere i utvalg og kommunale foretak også menn. Til og med blant nestlederne i utvalgene, er flertallet menn.
I Stavanger ser det ut til at fem av sju utvalg skal ledes av menn.
Likestilling er ikke alltid et nullsumspill. Hvis en skjev balanse må rettes opp, betyr det ofte at noen må gi slipp på makt og posisjoner. Det ble tydeligvis for vanskelig i Sandnes.
Nasjonalt er det ganske bred politisk enighet om at slike strukturelle endringer krever en bevisst holdning, skal de endres. Det går ikke av seg selv.
Når utgangspunktet alt er så skjevt blant de innvalgte medlemmene som i Stavanger og Sandnes, må man prioritere, for likevel å slippe kvinner fram i tilstrekkelig med posisjoner.
Løsningen i Sandnes, der flere kvinner kan få være med og bestemme bare det ikke går utover noen menn, blir mest av alt et bilde på manglende vilje til å gjøre nettopp det.
