Listhaugsaken har ikke endret det politiske systemet

LEDER: Det er sagt og skrevet at norsk politikk aldri vil bli som før etter listhaugsaken. Det er ikke riktig. Saken har tvert imot vist at det norske systemet fungerer.

Publisert: Publisert:

Johan Sverdrup (V), på sokkel i forgrunnen, er opphavsmann til parlamentarismen i Norge og til begrepet «Al magt skal ligge i denne sal», med henvisning til stortingssalen i bakgrunnen. Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Leder

Listhaug-gate gav oss på flere måter ti dagers unntakstilstand i nasjonal politikk. De daglige forretningene stoppet opp, statsrådturer ble avlyst og møteplaner lagt om. Men alt dette skjedde nettopp fordi det handlet om grunnpilaren i det parlamentariske systemet, forholdet mellom regjering og storting.

Les også

Listhaug-saken: Få siste nytt her

Hverdagen kommer likevel fort tilbake. Vi har et velstrukturert samfunn som ikke flytter seg store skritt, selv når store ting inntreffer. Selv etter de forferdelige terroraksjonene 22. juli 2011 kom Norge seg fort på beina, og samfunnsmaskineriet gikk omtrent som før.

Parlamentarismen ble innført etter en riksrettssak mot ministeriet Selmer i 1884. Den ble videreutviklet til den fant sin endelige, norske form tidlig i forrige århundre. Helt fram til 2007 var dette et ulovfestet prinsipp, såkalt konstitusjonell sedvanerett.

Da kom parlamentarismen inn i Grunnloven (paragraf 15). Bestemmelsen pålegger en statsråd som har fått Stortingets mistillit å søke avskjed.

Vi har vært gjennom en real stresstest av parlamentarismen og virkningene av den. Begreper som "mistillitsvotum" og "kabinettspørsmål" er frisket opp, og vi har hatt en viktig debatt om statsministerens suverene rett til å utnevne sine statsråder.

Det er også blitt understreket at statsrådansvaret er personlig. Stortinget kjenner bare statsråden, som ikke kan legge skylden på andre, for eksempel den som faktisk har skrevet en facebook-melding.

Les også

Espen Teigen: Jeg skrev Facebook-innlegget

Vi kan også konstatere at det anses naturlig for hele regjeringen å stille seg bak en statsråd som får et mistillitsvotum mot seg, selv om loven ikke stiller krav om dette. Partiene har også ansvar for å holde statsapparatet gående, fordi det ikke er mulig å skrive ut nyvalg.

Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad, mener vi har fått en egen, solbergsk parlamentarisme med denne regjeringen, fordi det hender at regjeringspartiene i Stortinget av og til er uenige med regjeringen. Dette er ikke unaturlig for en mindretallsregjering og rokker ikke ved de parlamentariske prinsippene.

Saken har vært en viktig voksenopplæring både for aktørene og velgerne. Samtidig bekrefter hendelsene at den norske konstitusjonen er solid. Listhaug startet bråket på Facebook og kunngjorde avgangen samme sted. Men det var ikke på Facebook dramaet utspilte seg. Scenen var Stortinget, fordi minst 85 stortingsrepresentanter ikke ville ha statsråden. Flertallet i parlamentet bestemte. Parlamentarisme altså.

Les også

Kommentar: Pressekonferansen tirsdag demonstrerte for all verden hvorfor hun var uegnet som statsråd

Les også

Statsviter Svein Erik Tuastad: Listhaug-bråket kan være begynnelsen på slutten for regjeringen

Publisert: