Ubåtavtale ryster Nato

LEDER: Ubåt-avtalen USA og Storbritannia har inngått med Australia har gjort deres Nato-allierte Frankrike rasende. Men det har ligget i kortene at Australia blir en ny frontlinje i stormaktskampen i Stillehavet.

Australias statsminister Scott Morrison med sine kolleger Boris Johnson fra Storbritannia og Joe Biden fra USA. De tre landene har inngått en strategisk allianse om angrepsubåter til bruk mot kinesisk aggresjon i det sydlige stillehavet.
  • Stavanger Aftenblad
Publisert: Publisert:

For første gang siden USA ble et selvstendig land på slutten av 1700-tallet, har Frankrike kalt hjem sin ambassadør i landet. Dette dramatiske diplomatiske grepet er et tegn på det raseriet som Frankrikes politiske ledelse føler etter at en svært lukrativ forsvarskontrakt ble snappet vekk like foran nesa på dem.

15. september annonserte nemlig Australias statsminister Scott Morrison, USAs president Joe Biden og Storbritannias statsminister Boris Johnson at de tre landene har inngått avtale om at Australia skal utstyres med en flåte av atomdrevne angrepsubåter, levert fra USA og Storbritannia.

Dette kom som et sjokk for Frankrike, som hadde en intensjonsavtale med Australia om å levere ubåter. En avtale verdt flere hundre milliarder kroner ble snappet vekk foran nesa på franske myndigheter og franske industribedrifter.

Men Frankrikes president Emmanuel Macron har nok lenge vært klar over at avtalen med Australia kunne komme i fare. For helt siden Barack Obamas tid som president i USA har det vært åpenbart at USAs geopolitiske oppmerksomhet er i ferd med å vendes mer bort fra Europa. Årsaken er Kinas nye rolle som en regional, militær stormakt i Stillehavet.

Kombinert med Kinas rolle som økonomisk og politisk supermakt, gjør dette landet til den største trusselen mot USAs globale hegemoni. Derfor har mange analytikere antatt at USA vil forsøke å etablere en regional sjømilitær motmakt som kan svare på og avverge kinesisk aggresjon. Da peker deres nære allierte Australia seg ut, med sitt enorme territorium til havs og sin strategiske beliggenhet.

Kina på sin side har kalt avtalen «dypt uansvarlig». President Biden snakket med sin kinesiske kollega Xi Jinping før avtalen ble offentliggjort, men det er ikke kjent om Biden da ga Xi et forhåndsvarsel. De to statslederne har bare snakket sammen to ganger siden Biden ble innsatt i januar.

At landet har blitt utmanøvrert av to av sine Nato-allierte, vil utvilsomt også føre til at Frankrike blir enda mer opptatt av sin store sikkerhetspolitiske og forsvarspolitiske kjepphest: Et tettere (vest)europeisk forsvarssamarbeid som er mer uavhengig av USA.

Frankrike har særlig vært opptatt av å engasjere Tyskland i dette, men har ikke møtt særlig entusiasme hos avtroppende kansler Angela Merkel, som nå har styrt Tyskland i 16 år. Av åpenbare historiske grunner er militær opprustning et ømtålig tema i Tyskland, men det spørs hvor lenge landet kan motstå presset fra sine allierte om å bidra mer militært.

Helt siden Barack Obamas tid som president i USA har det vært åpenbart at USAs geopolitiske oppmerksomhet er i ferd med å vendes mer bort fra Europa

Les også

  1. Stoltenberg stoler på at Nato-landene løser ubåtstriden

Publisert:
  1. USA
  2. Australia
  3. Storbritannia
  4. Frankrike
  5. Kina

Mest lest akkurat nå

  1. Her knuses drømmen om egen sjark

  2. Jenta som ville gjøre Sandnes til en utrygg plass er nå dømt til forvaring

  3. Monica Mæland har fått ny jobb

  4. Hun installerte en app som sporet ekte­mannen og avslørte ham i løgn. Hva nå?

  5. De andre på visning stønnet over alt som måtte gjøres. Han så potensialet

  6. Hvordan sparer man best til barn? Særlig én spare­måte bør unngå