Fotballen og pengene
AFTENBLADET MENER: Det er stas at Erling Braut Haaland er med på vinnerlaget i Premier League. Samtidig er det synd at rike investorer er med på å lage A- og B-lag i fotballen.

Da Manchester City vant over Chelsea søndag, var det bildene av lagets benk som fikk størst oppmerksomhet.
Der satt Erling Braut Haaland sammen med noen av verdens beste fotballspillere. Ifølge den amerikanske sportskanalen ESPN kostet denne benken klubben nesten 6 milliarder kroner.
Det er ikke tilfeldig at alle disse spillerne sitter på samme benk.
Manchester City, som sist uke ble kåret til vinnere av Premier League, har en svært rik eier fra Midtøsten. Laget begynte å klatre på tabellen etter at klubben ble kjøpt opp av Abu Dhabis Sjeik Mansour, en prominent forretningsmann og De forente emiraters visestatsminister.
Sammen med Arsenal, som er eid av den amerikanske milliardæren Stan Kroenke, er de garantert en plass i Champions League neste sesong.
Newcastle er regnet som den rikeste fotballklubben i verden. Det viste seg blant annet i overgangsvinduet i januar i fjor, da den brukte mer enn noen annen europeisk klubb på spillere.
Og det har lønnet seg for klubben, som ikke hadde kommet seg over en 10. plass i Premier League siden 2012 før den ble kjøpt opp av investorer fra Saudi Arabia i 2021.
Manchester United, som ligger på fjerde plass i Premier League, er eid av den amerikanske Glazer-familien. Men det pågår for tiden en budkrig om laget mellom den britiske milliardæren Jim Ratcliffe og Sjeik Jassim bin Hamad al-Thani fra Qatar.
Til sammen er ni av de 20 rikeste fotballklubbene i verden eid av personer eller selskaper fra Den arabiske halvøy. Blant annet også Frankrikes desidert beste fotballklubb, Paris Saint-Germain, som er eid av Tamim bin Hamad Al Thani, emiren av Qatar.
Å bruke sport som en måte å komme komme seg inn i det gode selskap på, og prøve å sette autoritære regimer i et godt lys er ikke noe nytt.
Men hva gjør alle disse pengene med fotballen som sport? I høst sa Liverpool-manager Jürgen Klopp at han mente ingen lag ville kunne konkurrere med Manchester City denne sesongen, på grunn av alle pengene de hadde tilgjengelig. Det fikk han rett i.
I Norge har vi dualmodellen, som betyr at ingen enkeltperson kan eie en norsk fotballklubb. I tyske Bundesliga heter den tilsvarende regelen 50+1, som i praksis betyr at dersom en investor har for stor eierandel, eller prioriterer profitt over supporterne, vil de ikke få lov til å konkurrere i ligaen.
At det er mulig for rike investorer å gå inn og kommersialisere fotballen på den måten de har gjort de siste årene, er uten tvil med på å skape A- og B-lag i fotballen i mange land.
Premier Leagues klubber ble enige i mars om at de ville skjerpe reglene og stille nye krav til dem som vil eie klubber i den engelske toppdivisjonen. Men mange mener dette er regler det vil være enkelt å omgå.