En ny fase i norsk økonomi

LEDER: Når vi går inn i et nytt tiår, kan vi ikke lenger forvente at Norge skal være annerledeslandet i verdensøkonomien.

Publisert: Publisert:

Sentralbanksjef Øystein Olsen sa i desember at det sannsynligvis ikke kommer flere renteøkninger i tiden framover. Foto: Berit Roald

  • Stavanger Aftenblad

Det siste tiåret har norsk økonomi vært preget av oljebransjens oppturer, nedganger og opptur igjen. Og i år har økonomien her til lands igjen vært annerledes enn i andre land. For mens flere land i Europa har hatt enten flate eller negative renter, har Norges Bank hevet renten tre ganger i løpet av året. Et tegn på at det har gått godt i økonomien.

Men på det siste rentemøtet tidligere denne måneden, varslet sentralbanksjef Øystein Olsen at de ikke forventer noen flere rentehevinger i nærmeste fremtid. For nå er det bred enighet blant økonomer om at konjunkturtoppen i norsk økonomi er nådd.

Mye av det skyldes oljeindustrien, men denne gangen er det ikke oljeprisen som styrer. Det er den forventede nedgangen i investeringer på norsk sokkel.

Norsk olje og gass publiserte tidligere denne måneden sin årlige rapport. Der skriver bransjeorganisasjonen at de forventer en økning i oljeinvesteringene på norsk sokkel neste år. Men så er det slutt. Etter det mener bransjeorganisasjonen at toppen er nådd.

Etter 2020 faller investeringene markant som følge av få store utbygginger, ifølge prognosene.

En konjunkturrapport fra NHO, som ble publisert i begynnelsen av desember, viser i tillegg at veksten i den norske fastlandsøkonomien vil avta i 2021 og 2022. NHO venter nullvekst i bedriftsinvesteringene, lavere investeringer i kraftforsyning og en svakere økning i boliginvesteringene.

En spørreundersøkelse blant sine medlemmer viste nå en svekket tro på fremtiden.

Dagens Næringsliv har i desember samlet et panel av økonomer som deler sine tanker om norsk økonomi i tiden framover. Samtlige sa at de ser på internasjonal uro som en grunn til bekymring.

«Får vi ikke oljesektoren som en buffer, i tillegg til svakere vekst internasjonalt, vil det være en «double whammy». Jeg ser ikke at vi får masse annet driv fremover i økonomien», sa Hilde Bjørnland, professor ved Handelshøyskolen BI, til avisen.

Og har vi ikke like store inntekter, betyr det også at den offentlige pengebruken må endres. Siden 2013 har oljepengebruken over statsbudsjettene økt til over 240 milliarder kroner, fra 126 milliarder kroner.

Regjeringen varslet i Nasjonalbudsjettet for 2020 at finanspolitikken nå er er inne i en ny fase hvor oljepengebruken ikke lenger kan øke i samme takt som tidligere. Samtidig kommer utgiftene til å gå opp som følge av en aldrende befolkning.

Det betyr at vi må forberede oss på et tiår der vi enten må bidra mer til fellesskapet i form av høyere skatter og avgifter, uten å nødvendigvis få mer igjen. Eller vi må kutte i budsjettene og prioritere strammere.

Publisert: