Vi må elske byråkratene

LEDER: Norge skal være stolt av sitt byråkrati, men skal byråkratiet fungere må det ha ansatte som deler kunnskap og vi må ha politikere som tåler å bli motsagt.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Det er absolutt grelle eksempler på at byråkrater går i lås. Fjorårets Nav-skandale er et eksempel på det. Regelmessig leser vi også om såkalte vanlige folk som havner i en evig runddans med sin byggesøknad, skatteklage eller søknad om sykehjemsplass for foreldrene. For det fins rigide og retthaverske byråkrater.

Hovedregelen er likevel at det er dyktige folk. De er helt nødvendige for at Norge skal gå rundt.

Tenk på «regnemaskinene» i Finansdepartementet, som seint og tidlig må regne på konsekvenser av forlik politikerne kommer fram til i seine nattetimer. Tenk på de ansatte i Justisdepartementet, som siden 2016 har hatt sju justisministere i tillegg til én innvandrings- og én samfunnssikkerhetsminister . Likevel har de samvittighetsfullt lagt til rette for hver nye statsråd, samtidig som de har holdt etaten i gang.

For at dette skal virke er det nødvendig med rolleforståelse mellom byråkrater og politikere, men byråkratene skal ikke være tause. De skal dele sin kunnskap, så vi får åpenhet og debatt rundt beslutningene. Folkehelseinstituttet mente for eksempel at det var unødvendig å stenge skolene under koronakrisen. Det er ikke nødvendigvis kritikkverdig at regjeringen valgte noe annet, men det hadde vært dumt hvis FHIs argumenter ikke kom fram.

I fjor uttrykte politidirektør Benedicte Bjørnland i en kronikk på NRKs nettsider bekymring over ruslovutvalgets forslag om avkriminalisering av narkotikabruk. Det er lett på være uenig med henne, men det er viktig at hun lar høre fra seg, selv om for eksempel avisen Bergens Tidende mente at hun burde ventet.

Det er også mange av oss som venter på Rogfast, men debatten blir ikke bedre av å be ekspertene i Veidirektoratet som vil ta en fot i bakken om å tie.

Det krever derimot Senterpartiet, som ifølge nettstedet Rett24 vil ha en evaluering av hele Domstoladministrasjonen (DA) etter at den har uttalt støtte til domstolkommisjonens forslag om færre tingretter.

Det er grovt å politisere faglige innspill på denne måten og det er et alvorlig og faretruende signal til alle landets byråkrater dersom deres eksistensberettigelse gjøres avhengig av at politikerne liker konklusjonene deres. De som vil ødelegge respekten for byråkratiet, kan bare fortsette sånn.