Rystende tall
AFTENBLADET MENER: Vi trenger virkelig en mer human narkotikapolitikk. Politiets tvangsbruk mot rusavhengige er en trist demonstrasjon på det.
Denne artikkelen er over ett år gammel
LederI fjor kom Solberg-regjeringens forslag til ny rusreform til Stortinget. Der foreslo de blant annet å avkriminalisere besittelse og bruk av mindre mengder narkotika og erstatte straffereaksjonen med obligatoriske tilbud om helsehjelp og veiledning.
Reformen, slik den var tenkt, ble dessverre ikke vedtatt, til tross for at svært mange faginstanser under høringen var positive til reformen. Selv Riksadvokaten ga sin støtte til reformen.
Men høringen reiste en svært viktig debatt om politiets bruk av tvangsmidler. Under høringen sa statsadvokat Geir Evanger at «det skal godt gjøres at politiet ikke kan ransake en bruker. Det er ingen tvil om at politiet har anledning til å lete etter bevis for hvem som solgte narkotikaen ved å ransake personen og ikke minst mobiltelefonen.» Han la til at det har vært ransaket på denne måten i Norge i alle år.
Riksadvokaten var langt fra enig. 9. april i fjor gikk det ut brev til politijuristene, der de ble bedt om å sørge for at etterforskning i mindre narkotikasaker skjedde etter regelverket. Riksadvokaten presiserte at mobiltelefoner ikke skal ransakes, blod- eller urinprøver skal ikke tas for å avdekke narkotikabruk, en mistenkt rusmiddelmisbruker skal ikke ransakes for å avdekke en ukjent selger av stoffet. Tvangsmiddelet skal ikke være uforholdsmessig.
Videre bestemte Riksadvokaten at statsadvokatene skulle undersøke bruken av tvangsmiddel i tidligere saker. 925 saker fra tre utvalgte uker ble undersøkt. I 689 av dem ble det avdekket tvangsbruk. I 121 saker ble det tatt blodprøve eller urinprøve kun for å avdekke eller bekrefte bruk.
Det er stygge tall. Det er rystende maktbruk. Blant eksemplene i rapporten er en person som har blitt ransaket for å ha hatt rullepapir på et offentlig sted kjent for narkotikabruk, en nabo har blitt ransaket for å ha ringt på døren mens politiet var der, og alle i en gruppe på mer enn fem personer har blitt kroppsransaket fordi en narkotikahund markerte ved dem.
Nå er politiets arbeid i narkosaker gjennomgått. Dette er resultatet
Det har aldri vært hjemmel for dette. Politiet stod ikke i fare for å miste virkemiddel hvis rusreformen ble vedtatt. Tvert imot, høringen om rusreformen var med på å avdekke at politiet har tatt seg til rette, og brukt inngripende tvangsmidler uten å ha hjemmel for det.
Vi kan igjen bare beklage at ikke rusreformen ble vedtatt slik den var tenkt. Politiets utstrakte bruk av tvangsmidler i mindre narkotikasaker demonstrerer at en mer human narkotikapolitikk er helt nødvendig.
