Viktig seier for urbefolkningen

AFTENBLADET MENER: Penger er ikke nok for å rette opp overgrep mot urbefolkningens kulturelle rettigheter.

Høyesterett har avsagt en viktig dom, mener Aftenbladet. Her fra en annen storkammersak.
  • Stavanger Aftenblad
Publisert: Publisert:

Norges Høyesterett fastsatte dette uhyre viktige prinsippet i en dom som ble avsagt mandag denne uken. I såkalt storkammer ga domstolen tydelig og enstemmig støtte til samiske reineiere, som har mistet beiteområder som følge av bygging av vindkraftverk.

Vi skal helt tilbake til 2010, da den forrige rødgrønne regjeringen, med daværende olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp), ga konsesjon til bygging av to vindkraftverk i Trøndelag. Siden har det vært lange, omfattende og kompliserte prosesser.

Les også

Reineiere på Fosen vant over vindkraftutbyggerne i Høyeste­rett

Det var på forhånd ubestridt at reineierne var fratatt muligheter for vinterbeite i områdene, som i mellomtiden er utbygd på grunnlag av midlertidige tillatelser. Motparten har ment at dette kunne kompenseres gjennom erstatninger. Det ble også framført argumenter for at vindkraftverkene er viktige for det grønne skiftet.

Opp mot dette sto artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, som Norge tiltrådte allerede i 1972, der det heter at «etniske, religiøse eller språklige minoriteter, skal (...) ikke nektes retten til, sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur ...».

Høyesterett er helt tydelig på at reindrift er mer enn en næring. Det er en del av samenes kulturutøvelse og retten mener at vindkraftutbyggingen har en negativ effekt på reineiernes mulighet til å utøve sin kultur. Domstolen anerkjente at fornybar energiproduksjon også er viktig, men pekte på at de hadde utbyggingsalternativer som ville vært mindre inngripende for reindriften.

Dommen har vakt internasjonal oppsikt, og det er grunn til å være stolt over at rikets øverste domstol har valgt å tolke Norges forpliktelser etter FN-konvensjonen så tydelig. Det viser på den ene siden at internasjonal rett har viktig innflytelse på norsk rett, men det viser også en helt annen vilje til å ta urbefolkningens grunnleggende rettigheter på alvor. Det er vanskelig å forestille seg at vi kunne fått en tilsvarende dom for 30 år siden.

Siden da har bevisstheten rundt våre forpliktelser overfor urbefolkningen, men også overfor de fem folkeslagene som har minoritetsstatus her i landet, blitt betydelig høyere. At vi har en domstol som har tatt et så modig valg, gir oss også mer tyngde når vi kritiserer andre stater for å behandle urbefolkning og andre minoriteter dårlig.

Les også

  1. Samiske rettigheter må også gjelde på Jæren

  2. Fortsatt mye å rette opp i for norske minoriteter

Publisert:
  1. Internasjonal rett
  2. Fosen
  3. Høyesterett
  4. Rettigheter
  5. Samer

Mest lest akkurat nå

  1. Da demensen tok ordene fra Atle, sluttet mange å snakke til ham. – Jeg opplevde at folk krysset veien for å unngå oss

  2. Denne hekken kan koste 1000 kroner dagen

  3. Navn på omkommet frigitt etter båtulykke

  4. – Har ikke lyst til å miste noen jeg er glad i

  5. Tenåring uten førerkort krasjet i busskur

  6. Foreld­rene er avholds­folk. Selv produ­serer hun vin i verdens­klasse i Burgund