Russiske barn er ikke i krig

AFTENBLADET MENER: Norway cup har vedtatt å utestenge lag fra Russland og Hviterussland. Det vedtaket kan ikke få stå.

En guttegjeng ser fotballkamp under Norway cup i 2013.
Publisert: Publisert:
iconLeder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Stavanger Aftenblads meninger og analyser.

Barns beste skal være et helt grunnleggende hensyn i alle avgjørelser som gjelder barn. De er ikke voksne, de er avhengige av voksne. Barn har rett til ikke å bli diskriminert, for eksempel på grunn av nasjonalitet. Og barn har rett på å få leke, rett på fritid, rett på å få delta i kultur. Og framfor alt: Barn har rett til beskyttelse mot krig.

Alt dette står i FNs barnekonvensjon, som Norge har ratifisert, det vil si at vi har forpliktet oss til å se på konvensjonen som en lov.

Men sist uke kunngjorde Norway Cup at de utestenger russiske og hviterussiske lag fra å delta i fotballcupen. De mener de dermed bare følger både Norges Idrettsforbund og Den internasjonale olympiske komite sin linje. Idrettspresident Berit Kjøll slår i en e-post til NTB fast at «Norway Cup er et internasjonalt idrettsarrangement og vil være omfattet av idrettsstyrets vedtak som oppfordrer til utestengelse av russiske og hviterussiske idrettsutøvere.»

Det er altfor enkelt, og altfor svart-hvitt.

Nå virker det ikke sannsynlig at noe russisk lag kan komme seg til Norge i sommer. Og det kan også kan være sikkerhetsmessige grunner til at Norway Cup ikke klarer ta imot dem. Det må være trygt for dem, og de må få møte andre barn uten på noen måte å bli holdt ansvarlige for de voksnes krig. Det burde Norway Cup og idretten virkelig anstrenge seg for å prøve å få til, hvis det blir aktuelt. Russiske og hviterussiske barn er ikke i krig. Det skal vi ikke gi andre barn inntrykk av at de er, heller.

Vi skal gi en ung generasjon både håp og verktøy til å bygge trygge og frie samfunn og land. Et lite bidrag er å vise dem som ikke vokser opp under frie forhold at det finnes noe annet, om enn bare i en fotballcup. Og det er å lære våre egne å skille mellom et lands autoritære regime, og barna som vokser opp der. Det er ikke naivt, det er helt grunnleggende for å klare å komme forbi en krig.

Det er ikke uproblematisk å praktisere utestengelser og boikotter. Også i paralympics ble dilemmaene tydelige. For også der har et viktig prinsipp vært at utøverne ikke skal straffes for eller holdes ansvarlige for noe deres ledere har gjort. Der ble det likevel for brutalt at de krigførende lands utøvere kunne få delta, mens de ukrainske ikke hadde sjanse til å komme seg dit. Utestengelsen av de russiske og hviterussiske utøverne ble det minste ondet.

Vi kan ikke bruke en slik logikk i barnefotball. Vi kan ikke det. Barn er ikke i krig.

Publisert: