Biden, Europa og Kina

AFTENBLADET MENER: USAs president Joe Bidens besøk i Europa denne uka vil gi rik anledning til mange festtaler om samarbeid og vennskap, men i bakgrunnen lurer vissheten om at det er Kina som opptar USA mest nå, ikke Europa.

Joe Biden er neppe den frelseren mange håpet at han skulle bli da han slo Donald Trump. Hans besøk i Europa som starter denne uka vil resultere i mange fine ord, men det er Kina, ikke Europa, som er Bidens utenrikspolitiske hovedanliggende. Foto: Evan Vucci / AP

  • Stavanger Aftenblad
Publisert: Publisert:

Etter fire forvirrende, skremmende og til dels direkte farlige år med Donald Trump i rollen som verdens mektigste politiker, er forventningene til hans etterfølger, demokraten Joe Biden, høye i mange av USAs allierte land i Europa. Trolig er de for høye.

Denne uka skal Biden delta på G7-møtet i Storbritannia, som samler de sju rikeste demokratiene i verden. Deretter skal han til Brussel og Nato og vår egen Jens Stoltenberg, før han avslutter med å møte Russlands president Vladimir Putin i Genève den 16. juni – et møte som neppe blir like hyggelig som møtene mellom Trump og Putin. Biden har jo for ikke mange måneder siden kalt Putin «en morder».

Biden-administrasjonen har helt fra sin første arbeidsdag understreket at den er opptatt av å «opprette normalitet» etter de fire årene med Trump. Det innebærer at USA igjen er en partner i arbeidet med nye og mer forpliktende klimaavtaler, at landet ikke skal så tvil om sin forpliktelse til Nato-alliansen og at landet ikke lenger skal motarbeide frihandelsavtaler.

Men enn så lenge har det vist seg at det er minst to forhold som opptar Biden mer enn forholdet til de europeiske allierte. Det ene er den innenrikspolitiske situasjonen, der Biden kjemper for å få Kongressen med på en meget ambisiøs og ekspansiv økonomisk politikk for å gi økonomien en vitamininnsprøytning mens han også må takle en utålmodig progressiv fløy av sitt eget parti.

Og det andre temaet er Kina. Mens det i årene etter andre verdenskrig var Atlanterhavet som definerte de geopolitiske frontlinjene, er det i dag og i tiårene som ligger foran oss Stillehavet som spiller den rollen. Kina er i ferd med å utfordre USA både økonomisk, militært og geopolitisk.

Biden understreker at USA trenger allierte demokratier for å demme opp for den negative innflytelsen til Kina og Russland, men det blir selvsagt lagt merke til at Biden ennå ikke har utnevnt nye ambassadører til verken Nato eller EU.

Den populistiske høyrevinden som har ført til politiske omveltninger i mange europeiske land de siste årene har også ført til, eller er uttrykk for, et stemningsskifte hos mange europeere, som ikke lenger er like sikre på at USA er «verdens viktigste demokrati» eller en stabil garanti for sikkerhet. Dette er et forhold Russland, men også Kina, er ivrige etter å utnytte.

Bidens Europa-turné blir viktig, men bak festtalene ligger en ny geopolitisk realitet. Det er naivt å ikke anerkjenne denne sannheten.

Forventningene er høye foran Joe Bidens første Europa-besøk som president i USA. Trolig er de for høye.

Les også

  1. Kina anklager Biden for politisk spill om virus

  2. G7-gruppen med kritikk av Russland, Kina og Iran

  3. Det hvite hus: Biden og Putin møtes i Genève 16. juni

Publisert:
  1. USA
  2. Nato
  3. Kina
  4. Demokrati
  5. Vladimir Putin

Mest lest akkurat nå

  1. I en alder av 19 og 17 år har de vært på alle de 44 hyttene til Stavanger turist­forening

  2. Han har toppet hitlister i hele verden, men i Stavanger vil han alltid være sønnen til Bente og Oli

  3. Reaksjoner mot NRKs TV-bilder: Slik forsvarer kanalen vurderingene

  4. Matspesialist Maggi Gausel gir deg 19 sunne oppskrifter

  5. Lukakus gråt før seieren: – Chris, jeg elsker deg

  6. Butikktyv med kniv i Stavanger sentrum