Hjelp helt på sin plass
AFTENBLADET MENER: At regjeringen bruker noe mer oljepenger for å hjelpe Ukraina, er ikke akkurat truende for norsk økonomi.
LederMandag la statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) fram forslag til rammer for en Ukraina-pakke. Der foreslår de å gi 15 milliarder i året i fem år til Ukraina, til sammen 75 milliarder. Halvparten går til militær hjelp, den andre halvparten til å gjenoppbygge landet. I tillegg foreslår de å bruke 5 milliarder ekstra i år til utviklingsland som blir rammet av konsekvensene av krigen, 2,5 milliarder kroner til matvarehjelp og 2,5 milliarder til humanitær hjelp. Dette siste har SV varslet de vil forhandle om – de mener også denne støtten burde gå over mer enn ett år.
Det var i budsjettavtalen med nettopp SV i fjor høst en hjelpepakke til Ukraina ble avtalt. Regjeringen skulle komme til Stortinget med et forslag i løpet av første halvår i år.
Pakken skal innrettes på en måte som gjør det mulig å få bred, politiske oppslutning om den i Stortinget, slik at støtten ikke kommer og går med hvem som sitter i regjering de neste årene.
Da regjeringen la fram statsbudsjettet i fjor høst, fikk de kritikk for ikke å oppfylle sitt eget mål når det gjaldt bistand. Målet er at budsjettet til bistand skal være på 1 prosent av bruttonasjonalinntekten (BNI). Det manglet det 16,8 milliarder på.
Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereims (Sp) svar på kritikken, var at «også bistandsbudsjettet er omfattet av målet om å bruke mindre oljepenger og stramme inn. Det skyldes ikke frykten for inflasjon, men fordi vi har et enhetlig statsbudsjett der en krone er en krone. Vi har ikke egne budsjetter for penger brukt i utlandet.»
Staten tjener store penger på konsekvensene av krigen i Ukraina, i form av økte olje- og gasspriser. At noe av dette brukes til å støtte Ukraina, er slett ikke urimelig. Et av våre naboland har gått til angrepskrig mot et annet av sine naboland, og har destabilisert sikkerheten i Europa på en måte vi knapt klarte tro var mulig.
Vi vet også at fattige land i sør er hardt rammet av følgene av krigen. Høye matvarepriser, matmangel og bratte prisøkninger generelt, har ført til mer sult, mer fattigdom, og fått flere mennesker til å legge ut på flukt.
De ekstraordinære gassinntektene våre kan komme opp i 2000 milliarder etter to år. At regjeringen øker oljepengebruken noe, for å komme i mål med denne hjelpepakken, er ikke særlig truende for norsk økonomi.
Målet er å få lagt fram en proposisjon for Stortinget innen 24. februar, som er ettårsdagen for invasjonen. Den bør et bredt flertall på Stortinget klare å enes om.
