Mer slark kan være bra

LEDER: Regjeringen åpner for å prøve ut større fleksibilitet for skolestart. Det kan være bra.

Det skal bli lettere å få begynne på skolen når du er klar for det.
  • Solveig G. Sandelson
    Solveig G. Sandelson
    Debattredaktør
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Større fleksibilitet for skolestart har lenge vært en kampsak for Stavanger Frp. De vil gjøre det lettere for barn som ikke er klare for skolen å få vente til de er det. De ser for seg at løsninger kan finnes i samarbeid mellom foreldre og barnehage/skole. Nå åpner regjeringen for et prøveprosjekt.

Les også

Regjeringen åpner for fleksibel skolestart - Stavanger kan bli testkommune

Folkehelseinstituttet har blant annet funnet at det er langt flere blant desemberbarna - de yngste i klassen - som får ADHD-medisiner enn blant dem som er født tidligere på året. Forskerne finner ingen annen forklaring enn aldersforskjell. Politikerne trekker også fram naturlige utviklingsforskjeller mellom gutter og jenter, og mener mer fleksibilitet kan være en fordel særlig for gutter født seint på året.

I Danmark har hvert år opp mot ti prosent av barna skolestart et år senere eller et år tidligere - de aller fleste senere. I tillegg er det første skoleåret i Danmark en barnehageklasse, ledet av førskolelærer, uten lekser og uten forventninger om at man skal lære å lese eller skrive i løpet av året.

Det er flere gode grunner til å gi mer slark også i den norske skolen. Den viktigste her er at barn ikke skal kjenne at de ikke strekker til. Men det krever en avslappet, enkel tilnærming til dette. Vi er enige med Frp, som ikke vil ha utredninger av spesialister, men heller et samarbeid mellom foreldrene og barnehage/skole. Hvis fleksibel skolestart blir for byråkratisk og for preget av testing, kan gode intensjoner fort bli til at de som får utsatt skolestart, opplever det som at de feiler, og ikke klarer innfri forventningene fra omverdenen.

Det er også viktig å holde på at det er skolesystemet som skal tilpasse seg barns naturlige - og ulike - utvikling, og ikke motsatt. Seksårsreformen i skolen ble raskt ganske annerledes enn den var tenkt. Fra å skulle være en myk overgang mellom barnehage og skole, med lek, bevegelse og barnehagelærere, ble den raskt fylt med mer teori, mer stillesitting, og flere krav til å innfri oppsatte mål.

Det lille vi har av forskning på seksårsreformen, viser også at det ene året mer med skole, ikke fører til mer læring.

Det er gode grunner til å gi mer slark i systemet når det gjelder innhold, metoder og krav, ikke minst for de minste.

Forsøket med fleksibel skolestart må derfor aldri bli en sovepute for et for stivbeint skolesystem. Det finnes fremdeles en lang vei å gå for å gjøre skoledagen meningsfull for ulike barn.

Les også

  1. Eigentleg ganske enkelt

  2. Må alle inn i rekka gå?

  3. KrF fikk gjennomslag for evaluering av seksårsreformen

Publisert:
  1. Skolestart

Mest lest akkurat nå

  1. Rogalending dømt for voldtekt av barn i USA

  2. Hett på Madlamark om hus i skolegården

  3. Betalte 30.000 kroner for verdiløst teppe

  4. Berisha: – Vet ikke om jeg blir solgt, det er det ikke jeg som av­gjør

  5. Arbeidsulykke i Sandnes

  6. Breivik vil trolig bli nektet en ny runde i retten