Domstolreformen må få tid

AFTENBLADET MENER: Det vil være et tilbakeslag for rettsstaten å gå tilbake til den gamle domstolsstrukturen. Særlig kan det rokke ved barns rettssikkerhet.

Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) bør ikke forhaste seg med å endre domstolsstrukturen.
Publisert: Publisert:

Det er vanskelig å klandre Senterpartiet for at de vil gjennomføre det de lovet før valget. De var helt tydelige på at de vil ha tilbake de 60 tingrettene vi hadde før 1. mai i år. Nå er vi nede i 23, og antall jordskifteretter er også redusert.

Ønsket er tydeliggjort i Hurdalsplattformen der det står at regjeringen vil «Gjeninnføre strukturen for domstolane før domstolsreforma av 2021 ...». Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) ser på dette som en av sine viktigste oppgaver. For regjeringen handler dette om rettssikkerhet og stedlig ledelse, men når det kommer til rettssikkerhet er argumentene vel så gode for det motsatte standpunktet.

Selv om Sp-standpunktet er forutsigbar politikk, vil vi aldri slutte med å peke på hvor gal denne politikken i dette tilfellet er. Det er for eksempel ikke skjedd noe i den høyst påkrevede reformens første seks måneder som taler for at det bør gjøres endringer.

Barneombudet var blant de institusjonene som ivret for en reform i forkant. Torsdag var barneombud Inga Bejer Engh ute i NRK og advarte sterkt mot en reversering. Hun minnet om at rundt en tredel av sakene som går for domstolene, handler om barn og unge. Ofte er dette barnefordelingssaker. «Barnesakene er veldig vanskelige og kompliserte. Derfor krever disse sakene et tungt større faglig miljø ved domstolene. Alle dommere må inngå i et større faglig fellesskap for å utvikle seg,» sa Engh.

Dette sa hun på vegne av barna, ikke på vegne av noen slags profesjonselite. Domstolsreformen er nemlig til for borgerne, og Norge har særlige forpliktelser overfor barn, både gjennom internasjonale avtaler og gjennom bestemmelser i Grunnloven.

I henhold til Hurdalsplattformen skal både domstolsledere, kommuner og tillitsvalgte få si sitt før eventuelle endringer gjøres. Regjeringen bør i det minste legge til barnas røst i dette høringsutvalget.

I motsetning til en rekke andre tjenester og tilbud regjeringen vil stoppe sentraliseringen av, er ikke domstoler noe verken folk flest eller vanlige folk har bruk for hver dag. De fleste går gjennom livet uten å ha behov for å ha en tingrett rundt hjørnet. Det beste regjeringen kan gjøre, er derfor å lytte til barnas behov og gi reformen av 2021 litt mer tid.

Publisert: