Få slutt på streiken!

AFTENBLADET MENER: Lærerstreiken rammer selvsagt elevene, og på svært ulikt vis. Noen har knapt hatt undervisning i høst.

13. september ble lærerne på Bryne videregående tatt ut i streik. 19. september trappes streiken opp enda et trinn.
Publisert: Publisert:

Mandag 19. september trappes lærerstreiken opp. 8100 lærere vil da være ute i streik. I Bergen har lærere vært i streik siden 20. juni. I vårt område merket vi ingenting til den før Bryne videregående skole ble tatt ut i siste opptrapping 13. september. Foreløpig er de den eneste skolen som er rammet i sørfylket. Men noen elever, som i Lillestrøm, Bergen eller Bodø, har kanskje bare hatt to timer undervisning i uka hele høsten – to timer gym her, to timer psykologi der, eller ingenting. Og til forskjell fra under pandemien, finnes det selvsagt ikke noe undervisningsopplegg utenom. Det er streik, det skal merkes.

Men måten uttaket er gjort på, må lærerorganisasjonene tåle kritikk for. Det gjør at streiken rammer elever svært ulikt. Noe pandemien også gjorde.

Avgangselever både på videregående og i ungdomsskolen er redde for hvordan forskjellsbehandlingen vil slå ut på karakterene de skal søke seg videre med. Der kan de som ikke har hatt undervisning i høst, måtte konkurrere med de som har hatt skole som vanlig.

Barneombudet er bekymret for sårbare elever, og spør om noen følger med på hvordan det går med dem. Fagfolk innen psykisk helse melder om betydelig økt pågang.

Så snakker vi fort om denne generasjonen som snøflak, som ikke tåler alminnelige påkjenninger i livet. Det er ganske lettvint. De er også pandemigenerasjonen, der noen av dem ikke har hatt vanlige, meningsfulle hverdager og tilhørighet på to år. Det er ikke sikkert vi har helt oversikten over hva de årene har betydd for dem som ble hardest rammet.

Onsdag i forrige uke gikk også kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) ut og bad partene anstrenge seg for å få slutt på streiken. Men avstanden og mistilliten synes stor mellom dem, og frontene iskalde.

Utdanningsforbundet mener de har lagt fram forslag til løsninger som kan la seg gjennomføre innenfor rammen av årets lønnsoppgjør. Kommunenes Sentralforbund (KS), som er arbeidsgiversiden, sier det er umulig, og at de på sin side har lagt fram forslag de mener lærerne bør godta.

Den lange historien her er at lærerne fram til 2004 hadde staten som forhandlingspart. Svært mange ønsker seg tilbake til staten. De mener å ha hatt en svak lønnsutvikling gjennom årene med KS, og en arbeidsgiverpart som ikke tar ansvar for skolens utvikling.

KS ganske arrogante uttalelser om at det ikke er så nødvendig om lærere har utdanning eller ei, har ikke akkurat gjort klimaet bedre.

Det finnes grenser for alt, og det må finnes grenser også for denne seigpiningen av en streik. Vi trenger en god skole. Og elevene trenger å få være der.

Publisert: