Gorbatsjovs ettermæle

AFTENBLADET MENER: I våre vestlige land vil Gorbatsjov bli stående som et symbol på Øst-Europas frigjøring fra kommunismen.

I 1991 var Mikhail Gorbatsjov i Norge for å holde Nobelforedraget sitt. Tirsdag kveld kom meldingen om at han har gått bort, 91 år gammel.
Publisert: Publisert:
iconLeder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Stavanger Aftenblads meninger og analyser.

9. november 1989 faller Berlinmuren. Det er tv-scener ingen som så på kan glemme. 18. oktober hadde DDRs statssjef Erich Honecker blitt tvunget til å gå av. Så falt muren. Ingen soldater grep inn. Ingen sovjetiske tanks kom. Og mange trodde på Glasnost og på at alle land ville bli demokratiske som oss. Gorbatsjov er for oss i Vesten for alltid knyttet til dette. Endringer, åpninger, nedrustning. Slutten på den kalde krigen. Slutten på våpenkappløpet.

Også i eget land gjennomførte Gorbatsjov reformer. Nasjonens økonomi var kjørt i grøfta – den militære industrien slukte alt, mens det som skulle gå til folks mat og forbruk, ble liggende brakk. Endringer var helt nødvendige.

I 1987 undertegnet Gorbatsjov og USAs president Ronald Reagan den første nedrustningsavtalen mellom de to landene, INF-avtalen. I 1991 ble den etterfulgt av den første Start-avtalen, undertegnet av Gorbatsjov og George H.W. Bush. Han avviklet Bresjnev-doktrinen, som hadde holdt de østeuropeiske landene i sjakk. Bak doktrinen lå tankesettet at sosialismen var viktigere enn staters suverenitet – gjorde ett av landene noe som kunne true sosialismen, var det legitimt å gripe inn.

Gorbatsjov satte Øst-Europa fri. Og mottok Nobels fredspris for 1990, helt fortjent.

Hjemme forsøkte han å gjøre noe med den utbredte alkoholismen, noe som ikke var egnet til å gjøre ham særlig populær. Men vanlige sovjetere fikk også større frihet – til å ytre seg, og til å reise fritt. Gorbatsjov trodde han kunne klare å gjøre endringer innenfor kommunismen, økonomiske som demokratiske. Men de demokratiske reformene fikk det til å knake i institusjonene som holdt kommuniststatene i Sovjetunionen sammen, det ble økonomisk kaos og uro, mange sto uten jobb og i fattigdom, noen ble rike. Gorbatsjov hadde åpnet for at det var trygt å kritisere regimet, og delstater utfordret sentralmakten i Moskva.

Mikhail Gorbatsjov og Boris Jeltsin klarte ikke å samarbeide om å dra landet i den samme retningen. Jeltsin gikk ut av det kommunistiske partiet, samtidig som Gorbatsjov valgte å bli. Mot slutten av 1991 gikk Sovjetunionen i oppløsning, Gorbatsjov gikk av som president, og Jeltsin overtok.

I Russland forbinder mange Gorbatsjov med økonomisk kaos, politisk usikkerhet, og knefall for Vesten.

Han døde tirsdag kveld, etter lang tids sykeleie. Han vil for oss alltid stå som den som tok personlig initiativ til å stoppe våpenkappløpet, ruste ned, gi russerne mer frihet, og la de andre østeuropeiske landene rive seg løs. Han står som en helt sentral leder i Europas historie etter andre verdenskrig.

Publisert: