Grunnleggende menneskerettigheter utfordres i 2020

LEDER: Flere kan lese, færre dør av krig og kreft og flere mennesker lever i relativt frie land. Sistnevnte verdi utfordres ved inngangen til 2020.

Publisert: Publisert:

Opprørspoliti forsøkte gjennom hele 2019 å holde kontroll på demonstrantene i Hongkong. Foto: TYRONE SIU / X02605

  • Stavanger Aftenblad
  1. Leserne mener

Aftenbladet publiserte i romjulen en sak som gir stor grunn til optimisme på vegne av verdenssamfunnet. Bare i løpet av to-tre tiår er det skjedd en utrolig mye positivt når det gjelder utdanningsnivå og sykdommer som kan kureres.

Det mest gledelige er kanskje at den ekstreme fattigdommen er halvert i løpet av de siste 30 årene. Fortsatt defineres nærmere 800 millioner mennesker som ekstremt fattige. Ifølge FNs ambisiøse bærekraftsmål skal denne fattigdommen utryddes innen 2030. Dette er faktisk ikke urealistisk.

Mye går altså i riktig retning, men dessverre er det noen områder der det ikke er opplagt at den positive utviklingen vil fortsette. I flere liberale rettsstater går det i gal retning. Og i autoritære land strammes grepet om innbyggernes frihet.

Det som nå skjer i Hongkong kan gi oss en pekepinn på hva vi har i vente i 2020. Hundretusener har ignorert myndighetenes advarsler og strømmet ut i gatene med krav om mer frihet. I andre land har slike folkeopprør faktisk ført til endring, men erfaringsvis viser de kinesiske myndighetene ikke samme evne til å imøtekomme folkeviljen.

Les også

Ingen grunn til å gi etter for Kina

Et stort nyttårsønske er derfor at det blir en endring på dette, ikke bare i Hongkong, men når det gjelder regimets generelle, undertrykkende manøvrer mot hele den kinesiske befolkningen. Vi kan også føye til landets arroganse og maktbruk overfor andre nasjoner som uttrykker kritikk mot Kina. Her er det faktisk mye som står på spill.

Det er det også i land nærmere oss, som for eksempel Tyrkia, Ungarn og Polen. Der fortsetter den negative utviklingen mot det noen kaller «autoritære demokratier». Viktige maktfordelingsprinsipper står for fall, ytrings- og pressefrihet er under press og folkevalgte ledere klamrer seg til makten. Minoriteter har det særdeles vanskelig i flere av disse nasjonene.

Endelig har vi situasjonen i USA, som om 10 måneder går til et temmelig avgjørende presidentvalg. I løpet av tre år med Trump har landet falt på demokratiindekser, pressen blir hetset, politiske motstandere demonisert og maktfordelingen utfordret. Internasjonalt utfordres viktige multilaterale organisasjoner og avtaler.

USA er fortsatt et fritt land, så det er opptil amerikanerne selv å gjøre noe med dette. Når det gjelder Kina får vi håpe på andre løsninger og når det gjelder menneskerettigeheter på verdensbasis er vi rett og slett pessimister.

Publisert: