Folk tar ansvar for å stoppe smitten

AFTENBLADET MENER: Raske reaksjoner, tung mobilisering og innbyggernes egen ansvarsfølelse har bidratt sterkt til å stoppe de største smitteutbruddene i Norge.

Folk holder avstand og tar på alle måter ansvar for å begrense smittespredning.
  • Stavanger Aftenblad
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er 386 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt direktestudio for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til direktestudio

Folkehelseinstituttet (FHI) samlet i forrige uke landets kommuneleger for å dele erfaringer rundt smitte­oppblomstringene, som noe overraskende traff Norge i august. Erfaringene viser at åpenhet, tillit, rask agering og stor ansvarsbevissthet i befolkningen har hatt stor betydning for at disse utbruddene kom så raskt under kontroll.

Les også

Siste om koronaviruset

I nye Indre Østfold kommune skjedde tre ulike utbrudd samtidig. 100 personer testet positivt. Til tross for feriestemning fikk kommunen kriseledelse fort på plass, testapparatet ble utvidet og smittesporingen begynte umiddelbart. Alle institusjoner ble stengt, alle arrangementer avlyst. Etter bare en uke kunne alt åpne igjen, sier kommuneoverlege Barbro Kvaal til Aftenposten. Etter tre uker er 32 virusutbrudd i Norge under kontroll.

Rapporter fra fadderuker og hjemmefester kan ha gitt inntrykk av at landets befolkning har opptrådt uansvarlig og vel så det, men dette er bare en liten prosentandel av sannheten. Virkeligheten er at de aller fleste av oss – hver eneste dag – tar smitterådene på alvor. Det viser seg også at over halvparten av de smittede er smittet av et familiemedlem, noe som indikerer at karantenereglene tas på fullt alvor av de aller fleste. Det er bare familiemedlemmer som kommer i kontakt med smittekildene.

Kommunelege Kvaal understreker hvor viktig det har vært med åpenhet og at det ikke ble knyttet skam til eller rettet bebreidelser mot smittetilfellene. «Alle har hjulpet fra topp til bunn i kommunen. Jeg tror det er veldig viktig,» sier hun.

Det motsatte så vi i startfasen av det beryktede utbruddet på Hurtigruten, der særlig deler av det filippinske mannskapet kan ha vært redde for å si fra om mulig smitte. Frykt for fordømmelse og utelukkelse kan ha ligget under dette og Tromsø kommune fikk støtte fra filippinsk personell for å forstå kulturen om bord. Dårlig kommunikasjon kan også ligge bak når vi ser overrepresentasjon i innvandrergrupper og blant utlendinger som kommer til landet.

Dette er en understreking av hvor viktig det er at fagpersonell med forskjellig bakgrunn stiller opp i kampen mot at det farlige viruset sprer seg. Språkkunnskaper og kulturforståelse er like viktig som medisinsk innsikt. Vi ser også at den norske metoden ser ut til å virke bedre enn metodene i andre land. Og det viktigste våpenet er at folk flest tar personlig ansvar, noe Rogaland er et godt eksempel på. Sikkerhetskulturen stikker dypt.

Les også

  1. – Korleis blir livet fram­over om folk er endå meir forsiktige enn styres­maktenes smitte­råd?

  2. Jo da, vi trenger filosofer – og vi trenger dem mer enn noensinne

Publisert:

Korona-viruset

  1. Bruker du en av disse medisinene? Da skal du ha en tredje vaksinedose

  2. Stadig flere unge sliter psykisk, ordføreren lover tiltak

  3. FHI: Vaksi­nasjon har tatt brodden av korona­epidemien

  4. Høie ber kommunene være forberedt på gjen­åpning

  5. 21 smittetilfeller på Nord-Jæren, en Stavanger-skole på gult nivå

  6. Slik blir den nye korona­hverdagen fra mandag av

  1. Korona-viruset
  2. Koronaviruset
  3. Leder
  4. Folkehelseinstituttet
  5. Indre Østfold