Reddet av gongongen

AFTENBLADET MENER: Helt uventet har Stavanger kommune igjen fått muligheten til å ta tømmene i utviklingen av et viktig område i Gamle Stavanger.

Det skjedde da det forrige uke ble kjent at utbyggerne Bate og SV Betong gir opp utbyggingsprosjektet i Nedre Strandgate, i sørenden av det vernede Gamle Stavanger.

Det har stått strid om prosjektet i en årrekke, men alle godkjenninger gikk i orden i fjor. Naboer og mange andre protesterte, men planene var innenfor reguleringsplanen og et flertall av politikerne mente de ikke hadde lovhjemmel til å stoppe prosjektet. Heller ikke Statsforvalteren (da: Fylkesmannen) hadde innsigelser.

Det omstridte området i Nedre Strandgate inneholder noen av det sentrale Stavangers litt bortgjemte perler. Ikke minst fortjener de unike terrassehagene mer oppmerksomhet både fra publikum og lokale myndigheter.

De to planlagte byggene i Nedre Strandgate 40 og 44, skulle kombinere næring og bolig og sånn ivareta nettopp det som har preget dette området i et par hundre år. Selv om utbyggingsplanene hele tiden har vært kontroversielle, kan ikke utbyggerne beskyldes for at de ikke har tatt hensyn. De har lyttet og justert, lyttet og justert, men både faginstanser og naboer har fortsatt ment at de planlagte bygningene ville være for dominerende, for tett på naboene og dessuten bidra til at terrassehagene ville bli ytterligere bortgjemt.

I tillegg har det vært stor tvil om grunnforholdene i området, noe som også har påvirket beslutningen om å trekke seg fra prosjektet. Konstituert direktør i Bate, Line Nyberg, legger også vekt på at de er et medlemsstyrt selskap og at de derfor må være ekstra omhyggelige i hvordan de framstår. Dette er kloke vurderinger.

Det er også en gavepakke til stavangerpolitikerne, som kanskje nå er reddet av gongongen. Fram til eierne av den omstridte tomten har bestemt seg for hva de nå gjør, er det et tidsvindu for planleggere og politikere i Stavanger til å pønske ut om de kan gjøre noe for å løfte dette området. For eksempel gjennom et grunnleggende løft av de unike terrassehagene.

Einar Hedén, som etter hvert ble byantikvar, stod i 1956 i spissen for at de første 35 boligene i Gamle Stavanger ble fredet. I de påfølgende 20 årene kom antall fredede hus opp i rundt 200. Dette er et unikt område i internasjonal sammenheng. Derfor er det også viktig å sette de tilstøtende, ikke-fredede områdene i en sammenheng. Det er stort sett gjort med kløkt.

Slikt er ikke gratis, men med alle godordene fra politikerne friskt i minnet – både de som var for og mot utbygging, bør de ha samvittighet til å legge både penger og vilje på bordet.