Syrias tragedie er vårt nederlag

Krigen i Syria er nok et nederlag for sivilisasjonen. De sivile lidelsene er en skam for det internasjonale samfunnet.

Dette er realiteten. De aller minste betaler prisen for en krig som føres hos dem, men ikke for dem. Massakren på de sivile i Aleppo er nok et nederlag for verdenssamfunnet i 2016, et på alle måter elendig år for verden, skriver Aftenbladet på lederplass.
  • Leder
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over seks år gammel
iconLeder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Stavanger Aftenblads meninger og analyser.

Kamphandlinger i det østlige Aleppo er avsluttet, og den syriske regjeringen har nå gjenopprettet kontrollen i byen, erklærte Russlands FN-ambassadør Vitalij Tsjurkin tirsdag kveld. Bare timer seinere ble det nok en gang meldt at våpenhvilen er brutt, og at syriske regjeringsstyrker nok en gang har startet bombing av byen, hvor titusener av sivile holdes som gisler.

Komplisert

Borgerkrigen i Syria er ekstremt komplisert. Det er mange stridende parter, og både globale og regionale stormakter har ulike allierte og ulike målsettinger med sin involvering. Det folkelige opprøret mot diktatoren Bashar al Assad, som startet i kjølvannet av den såkalte "Arabiske våren" i 2010 og 2011, har for lengst blitt til noe mye mer sammensatt.

Syria har blitt invadert av islamistiske fanatikere, noen av dem med bånd til libanesiske Hesbollah (og dermed til Iran), andre som er lojale mot Al Qaida (og dermed har diskré støtte fra sponsorer i ulike arabiske land), og ikke minst den wahabittiske dommedagssekten som kaller seg IS. Kurdiske grupper, som ønsker sin egen stat, har sin egen agenda i de nordlige delene av landet.

LES OGSÅ:

Brende: – Blodbadet i Aleppo må stanse

Noen av opprørsgruppene er sekulære eller moderate og kjemper først og fremst for å bli kvitt diktaturet. Andre er alt annet enn demokratiske og fredelige, og ønsker å gjøre Syria til et islamistisk diktatur.

Russland (og delvis Kina) ønsker ikke noe regimeskifte i Syria. Assad er en garantist for fortsatt russisk innflytelse i et område av stor strategisk betydning. Og det er liten tvil om at fiaskoene i Afghanistan, Irak og Libya har vist Vesten at regimeskifte i seg selv ikke gir de ønskede resultatene. Assad er en diktator og en krigsforbryter, men han kan være det eneste som står i veien for et fullstendig sammenbrudd i den syriske sentralmakten. Hvis han faller, kan Syria bli et enda farligere sted.

Krigsforbrytelser

Midt i all denne realpolitikken sitter da den syriske sivilbefolkningen. I by etter by har ubegripelige tragedier utspilt seg. Nå er det Aleppo som har oppmerksomheten, og de grusomme bildene av lidelsene krigføringen påfører de uskyldige, er vanskelige å se på. Likevel er det viktig at vi ser dem. Krigens regler brytes daglig i Syria, av alle partene i krigen. Aleppo er nok et nederlag for sivilisasjonen i et år som vil gå inn i historien som et av de verste siden 1945.

Publisert: