SVs forhold til Nato

AFTENBLADET MENER: SV sliter med å finne en rolle i det nye sikkerhetsbildet Ukraina-krigen har gitt.

SVs Ingrid Fiskaa i Stortingets spørretime sist onsdag.
  • Stavanger Aftenblad
Publisert: Publisert:

Det er toppmøte i Nato i juni. Der skal nytt strategisk konsept vedtas. Sist de gjorde det, var i 2010. Da var målet når det gjaldt kjernefysiske våpen en verden fri for atomvåpen. Det ble ikke helt sånn.

Regjeringen skal komme til stortinget før toppmøtet for å diskutere verdigrunnlaget Norge vil at Nato skal stå på. I Hurdalsplattformen står det at de skal øke innsatsen for kjernefysisk nedrustning, og støtte tiltak som kan redusere betydningen og bruken av kjernefysiske våpen.

I stortingets spørretime sist onsdag, stilte SVs Ingrid Fiskaa spørsmål om regjeringen vil prøve å få Nato til å forplikte seg på at de ikke skal bruke atomvåpen først. Hun pekte på det vi alle ser, at faren for bruk av atomvåpen nå ikke er ren teori, men en skremmende trussel. SV mener en slik forpliktelse fra Nato vil heve terskelen for andre, redusere spenningsnivået, og gi Russland et påskudd mindre til selv å ta atomvåpen i bruk.

SV har vokst fram på Nato-motstand – eller mer presist, på motstand mot stormakt-drevne allianser. Da spenningsforholdet mellom øst og vest sto og dirret på 1960-tallet, valgte partiet som senere ble SV «en tredje vei» – en allianse uten stormakter.

De har vedtak på at de vil melde Norge ut av Nato. I partiprogrammet før valget i fjor, skriver de at Nato ikke først og fremst er en forsvarsallianse, ikke er basert på et reelt interessefellesskap, og knytter Norge farlig tett til USA. Bombingen av Libya og krigene i Irak og Afghanistan er eksempler på at den kritikken ikke er tatt ut av løse luften.

SVs alternativ har vært en nordisk eller nordeuropeisk allianse. Etter at Russland gikk til krig mot Ukraina, og med Sverige og Finland som er på vei inn i Nato, er dette forsiktig sagt ikke et sannsynlig alternativ. Partiene til venstre for Ap sliter derfor med å finne en aktiv og troverdig rolle i sikkerhetspolitikken.

Utenriksminister Anniken Huitfeldts (Ap) svar til Fiskaa viser at de i praksis ikke står langt fra hverandre i dette. Huitfeldt understreker at de vil jobbe for nedrustning av kjernefysiske våpen, men at denne må være lik på begge sider, verifiserbar og irreversibel. Her ligger forskjellen. Regjeringen vil ikke være med på SVs premiss om at en slik strategi fra Nato kan – eller bør – gi Russland et mindre påskudd for å bruke atomvåpen, men at også Russland må forplikte seg på slike tiltak.

SVs forslag er både et godt forsøk på å ta en aktiv rolle i det nye, sikkerhetspolitiske bildet, og et forslag som er vel verdt å diskutere. Samtidig går ikke partiet helt bort fra alt som minner om å forstå Russlands krigerske sinnelag ut fra Natos handlinger.

Den nye situasjonen i Europa åpner likevel for mer nyanserte diskusjoner om hva og hvem Nato skal være, også i Norge. Og også i – og med – SV.

Publisert:
  1. Atomvåpen
  2. Støre-regjeringen
  3. Nato
  4. Hurdalsplattformen
  5. Ukraina

Mest lest akkurat nå

  1. Her kostet det 600 kroner å komme inn

  2. 63 ganger rykket politiet ut for å redde Liv Monika (16) fra Gjesdal. Den 64. gangen klarte de det ikke

  3. Jakob Ingebrigtsens nye naboer på Lura synes huset hans blir for svært

  4. For folk vil koke over fra livet og ned, og fryse seg i hjel fra livet og opp! Genialt konsept!

  5. Debutanten oppfylte dobbelt drøm da Viking cruiset videre fra cupfesten på Rosseland

  6. Her kan du søke i Aftenbladets dødsannonser