Bekymringsfullt fravær

AFTENBLADET MENER: Mange, mange barn i Stavanger sliter så mye med skolen at de ofte ikke kommer seg dit. Det er alvorlig.

Alvorlig skolefravær i grunnskolen i Stavanger har økt fra 17 til 29 prosent de siste to skoleårene, skrev Rogalands Avis mandag. Tallene er hentet fra en rapport av Rogaland Revisjon, bestilt av Stavanger kommune, ved kontrollutvalget.

Det er et veldig høyt tall. Det er mange barn.

Det rommer mange ulike ting og ulike elever. Det er langvarig fravær, det kan skyldes kronisk sykdom, fysiske eller psykiske plager, skulk eller skolevegring. Skolene oppgir selv at fraværet er et økende problem, men de er usikre på om vi snakker om en negativ utvikling eller om økningen viser seg fordi skolene er flinkere til å fange det opp.

Men årsakene, da? Vi kommer ikke utenom pandemien. For noen har båndene til skolen, både til medelever og lærere, blitt slakkere, terskelen for å komme tilbake høyere. Ellers er det enkleste å peke på at elevene må ha blitt for lite robuste et sted på veien. Der har vi vært en stund. Da legger vi ansvaret i stor grad på barna, og skolens jobb blir å gjøre dem mer robuste. Men det kan, som det oftere og oftere blir pekt på, også være at skolen har blitt for stram, for konkurransepreget og ensartet. At skolesystemet støter ut barn. Det er ikke så lett å få sitte ved pulten i fred og lengte ut. Gjemme seg må man gjøre et annet sted.

I tillegg er vi blitt mer opptatt av den enkeltes rettigheter. Det er ikke sikkert barna like lett aksepterer å mistrives i et fellesskap.

Det er stor politisk enighet om at ungdomsskolen trenger å endres. Det praktiske og estetiske må få større plass, elevene må igjen få ta i bruk flere evner og interesser. Skolen må kunne kjennes meningsfull for flere. Det vil ta tid.

Men nå, da? Kontrollutvalget i kommunen vil kartlegge omfanget av alt fravær, gyldig og ugyldig, også elevens alder, klassetrinn og årsak. De vil legge til rette for bedre samhandling når tjenester utenfor skolen er med, og stille entydige krav til hvordan bekymringsfullt skolefravær skal registreres, behandles og dokumenteres, og kreve at tiltak blir satt inn tidligere.

Det er lett å forstå at kommunen ønsker å ta dette på alvor. Men det er ikke sikkert at mer kartlegging og dokumentasjon er riktig tidsbruk. Det kan også låse fagfolkene på skolen til en for ensrettet måte å jobbe på, og til å bruke mer tid på å dokumentere oppover enn på å jobbe med elevene. Kommunen bør ta seg god tid til å snakke med skolene som jobber mest aktivt med dette. Hvordan lykkes de? Hva trenger de?

Det finnes ingen enkle løsninger som gjelder alle. Kommunen må sørge for at tiltakene de selv kommer med, ikke gjør det enda vanskeligere å løse dette på ulike måter, nærmest barna det gjelder.