Ja, vi trenger en ny ytringsfrihetskommisjon

LEDER: Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) vil ha en ny ytringsfrihetskommisjon. Det vil vi også.

Denne artikkelen er over tre år gammel

Leder

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Stavanger Aftenblads meninger og analyser.

Det er bare 20 år siden den forrige kommisjonen leverte sin utredning, «Ytringsfrihed bør finde Sted», under ledelse av professor Francis Sejersted. Utredningen fikk mye ros og har dannet grunnlaget for et helt annerledes ytringsklima og en annerledes ytringsfrihetsdebatt i landet. Mye av rammeverket er fortsatt allmenngyldig.

«Det er ikke en kampsak for meg at folk skal få vise pupp på Facebook, men det er et veldig illustrerende ­eksempel på at det er ­Facebook som bestemmer hva som kan publiseres, og ikke norsk lov», sa Isaksen til Klassekampen mandag, da han lanserte sin idé om en ny kommisjon.

Han viste først og fremst til framveksten av sosiale medier. Faktum er at multinasjonale, monopolistiske konsern langt på vei kan lage grenser for hvordan vi kan snakke sammen, helt uavhengig av prektige grunnlovsbestemmelser.

Men det er mer: Siden 1999 har ytringsfriheten blitt satt under press av ekstreme terrorister, som bruker vold mot utøvere av religionskritikk. Terrorangrepet på det franske satiremagasinet Charlie Hebdo i januar 2015, er et eksempel på det.

Les også

Dette bør du vite om terrorangrepet på Charlie Hebdo

Les også

«Ytringsansvar er et merkelig ord som er kommet inn i debatten igjen. Det betyr visstnok at alle som bruker ytringsfriheten sin, må bruke den fornuftig og helst ikke krenke andre. Noe som selvfølgelig er umulig.»

Tidligere på 2000-tallet hadde vi karikaturstridene rundt Muhammed-tegningene, som har ført til at flere journalister og redaktører har døgnkontinuerlig beskyttelse den dag i dag.

Det organiserte samfunns svar på terror og andre voldstrusler, har vært økt bruk av overvåking, mer kontroll og svekket privatliv for millioner av innbyggere, også vi som bor i folkestyrte, liberale rettsstater.

Den digitale revolusjonen har gjort statlig regulering av mediene til en vits. Du trenger ikke lenger konsesjon for å drive en radio- eller fjernsynskanal og det er ikke nasjonale selskaper som skaper meningsenfold og maktkonsentrasjoner i Bergen eller Telemark. Det er heller ikke mediene som har skapt krenkelseshysteriet som innebærer at vi bare har ytringsfrihet så lenge vi ikke sårer andre. En rapport fra Fritt Ord i 2014 viste faktisk at folk flest vil finne seg i mange innskrenkninger i ytringsfriheten.

Selv etter at blasfemibestemmelsen er fjernet fra straffeloven, går folk rundt og synes det er trist og leit med vanlig religionskritikk og de fleste akseptere det meste av overvåking dersom de får økt trygghetsfølelse av dette.

Les også

Ingen tuller med Jesus lenger

Det er også en misforståelse at det er mediene som har skapt «falske nyheter». De kommer fra helt andre organer (og stater) som bruker dem for å destabilisere samfunn, påvirke valg og spre frykt, uhygge og falske rykter.

Det er interessant i seg selv at det er næringsministeren som nå tar til orde for en ny kommisjon. Det så vi ikke for oss på slutten av 1990-tallet. Da var dette kulturpolitikk og justispolitikk. Denne gangen kan vi kanskje sløyfe justisministeren, for det er ikke endring av den flotte lovteksten i Grunnlovens paragraf 100, som er problemet. Kulturminister Trine Skei Grande (V), som også er ytringsfrihets- og medieminister, må derimot være med på laget.

For det som må utredes er hvordan ytringsfriheten kan ha den betydning den skal ha i dagens digitaliserte krenkelsessamfunn.