LEDER: Erna Solbergs taushet

Erna Solberg er personlig engasjert i kampen mot netthatet. Det er flott. Men hvorfor tar hun ikke tydeligere avstand fra grumset som jevnlig kommer fra regjeringspartneren?

Erna Solberg snakker godt når hun taler mot hat og hets, som her på markeringen av sjuårsdagen for terrorangrepet 22. juli. Men kampen mot hatretorikk må også kjempes i det daglige, skriver Aftenbladet på lederplass. Foto: Braastad, Audun / NTB scanpix

  • Leder
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over to år gammel

«Jeg ville ikke ordlagt meg på den måten». Dette har blitt en slags standardfrase fra landets statsminister hver gang hun blir konfrontert med polariserende og stigmatiserende uttalelser fra ledende representanter for Fremskrittspartiet. Enten det er Sylvi Listhaug som med fullt overlegg blåser til det flammende Ap-hatet som mange av hennes ivrigste støttespillere kjenner på, eller om det er en innvandringspolitisk talsmann som sier at han ville stemt på det tidligere nynazistiske Sverigedemokratene dersom han var svensk.

Den parlamentariske krisen som ble utløst av Listhaugs uttalelse om at Ap er mer opptatt av å beskytte islamistiske terrorister enn av å beskytte landets borgere, kunne sannsynligvis vært unngått om Solberg tidlig og kraftfullt hadde tatt avstand fra sin justisministers ordbruk. I stedet ble det opp til Stortinget, og til syvende og sist Kristelig Folkeparti, å gjøre den jobben Solberg ikke ville gjøre: Å si i fra om at Listhaugs uanstendige oppførsel ikke er forenlig med å sitte ved Kongens bord.

Det må være en daglig oppgave å hegne om et sivilisert offentlig ordskifte

Terrorangrepet på Norge og Arbeiderpartiet den 22. juli for 7 år siden førte ikke til et generaloppgjør med hatet. Snarere tvert imot. Både i omfang og styrke har hetsen og truslene økt. Det er direkte kvalmende å lese om hvordan overlevende fra Utøya får høre hvor synd det er at morderen ikke fikk drept flere. Og det er forstemmende å se at de mest ytterliggående tar stadig mer plass i debatten.

Les også

De overlevde Utøya. Nå lever de med drapstrusler.

Erna Solberg må rett og slett opptre mer som en regjeringssjef og mindre som en slags president som er hevet over den daglige strid. Slik er det nemlig ikke. Hennes motvilje mot å ta grep gjør at de mest ytterliggående med en viss rett oppfatter at det er greit, det de sier og gjør. Det er ikke nok å legge ned blomster på årsdagen for 22. juli. Det må være en daglig oppgave å hegne om et sivilisert offentlig ordskifte.

I konspiratoriske miljøer på ytre høyre fløy har det lenge versert en fortelling om landssvik fra venstresiden og særlig Arbeiderpartiet. Denne forestillingen om at Ap er forrædere lå også til grunn da morderen gikk til aksjon i Oslo og på Utøya. Og det er derfor det er så opprørende når framstående politikere og samfunnsdebattanter fortsetter å gi disse tankene næring.

Publisert:
  1. 22. juli
  2. Erna Solberg
  3. Arbeiderpartiet (Ap)
  4. Fremskrittspartiet (Frp)
  5. Netthets

Mest lest akkurat nå

  1. Denne gaven tar helt av: – Dette er all time high. Vi har aldri sett slike tall

  2. Lokale entreprenører drar inn milliarder på vindkraft - blir trakassert og truet

  3. Da Tomas (14) landet i denne hoppe­gropen, ble han lam fra halsen og ned

  4. Go-Ahead kutter avganger på Jær­banen allerede fra fredag

  5. Farse har blitt Jærens mest populære lunsjrett

  6. Naboklager førte ikke frem. Omstridt Hundvåg-hus godkjent