Vi trenger en redningsplan for Jorenholmen

AFTENBLADET MENER: Det som var Stavangers styggeste bygning da den ble reist i 1983, er fortsatt Stavangers styggeste bygning. Men det er dessverre verre enn som så.

Jorenholmen 1973. Fra Klubbgata kunne både havneliv, Sølyst og de andre byøyene observeres.
  • Leder
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over to år gammel
iconLeder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Stavanger Aftenblads meninger og analyser.

Det handler selvsagt om parkeringshuset på Jorenholmen. Det provisoriske anlegget har snart overlevd både seg selv og alle diskusjonene om at det må bort. Standhaftigheten skyldes først og fremst at det har vært både viktig og effektivt når det gjelder å gi plass til mange biler samtidig. P-huset har hatt stor betydning både for næringslivet og publikum.

Samtidig har utspillene om at det må bort aldri tatt slutt. Planer og tegninger for nye Jorenholmen har kommet og gått. Området er foreslått å romme både kino og teater. I tillegg er det kommet utallige forslag om å sminke selve bygget med blomsterkasser eller lignende. Det har skiftet farge og nå skal det få ny innkjørsel.

Oversiktsfoto over deler av Jorenholmen og Jorenholmskaien trolig tidlig på 1970-tallet. Ekspedisjonen til AS Jøsenfjord Rutelag viser godt. Natvigs Minde, Plentingen og Rosenberg Verft i bakgrunnen. Av båter ser vi f.v. "Lysefjord" (delvis skjult), "Åmøyfjord" ved kai. "Ragnar" er på vei mot kai, mens "Stordøy" nærmer seg Sølyst. Til høyre ligger "Tungenes" og "Tau".
Butikker på Jorenholmen i 1974.
1976: Jorenholmskaien med «Årdalsfjord» til kai og det karakteristiske bygget til Jøsenfjord Rutelag. Klubbgata strakk seg helt ut til kaiområdet.
1978: Jorenholmen er delvis blitt parkeringsplass, men uten parkeringshus.
Sminkeprosess i 2006: P-huset skifter farge fra gult til gråblått

I fjor kom sentrumsplanen, der det ble foreslått å legge park på området og flytte parkeringsplassene til Fiskepiren, der det ikke lenger er trafikk til tauferjene. I forrige uke kom kommunedirektøren med svaret på dette ønsket: kostnaden med å flytte parkeringsplassene 200 meter kan i verste fall komme opp i over 627 millioner kroner.

Stilt overfor denne realiteten vedtok derfor Utvalg for by- og samfunnsutvikling torsdag at dette er noe byen ikke har råd til. Bare Venstre opprettholdt standpunktet om å rive P-huset.

Dette vedtaket er det veldig lett å forstå. Det er økonomiske ulvetider og en slik pengebruk er ikke forsvarlig nå. Av hensyn til de skjøre tidene for næringslivet, ville det også vært høyt spill å sette i gang denne flytteoperasjonen.

Det som er foruroligende er likevel at flertallet snakker som om P-huset nå skal bli permanent. Som om en ny innkjørsel vil bøte på noe annet enn trafikkbelastningen i Verksgata. Som om «klatrevegg» og «vertikal beplantning», som MDG foreslår, vil gjøre noe med hovedproblemet. Som om Ap’s løsning, et torg ved dagens innkjørsel, vil gjøre noe med estetikken.

Les også

Trist for byen hvis parkeringshuset på Jorenholmen består

Les også

Vil flytte innkjøringen til Jorenholmen

Strekningen Kongsgata–Klubbgata–Jorenholmskaien gav tidligere byen en naturlig og flott forbindelse mellom østsiden av Breiavatnet og sjøen. Fra Klubbgata kunne folk observere havnelivet og se helt til Byøyene. Kaiområdet var attraktivt og kunne i dag vært et viktig samlingspunkt for noe annet enn biler. Siden 1983 har parkeringsbunkeren satt dette på pause.

Den pausen ble gjort permanent av politikerne forrige uke. De burde vedtatt en forlengelse av pausen og brukt denne til å vurdere hvordan byen kan ta dette området tilbake. Jorenholmen trenger en redningsplan, for skal Jorenholmen reddes, må parkeringshuset fjernes.

Publisert: