Ida vil ha pengene dine

LEDER: Siden nordmenn har mye gjeld, er renta den viktigste prisen for folk flest. Norges Bank vil ha oss til å stramme inn livreima.

Ida Wolden Bache blir ny sjef i Norges Bank. Hun vil øke renta for å gi oss mindre penger mellom hendene.
  • Aftenbladet
Publisert: Publisert:
iconLeder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Stavanger Aftenblads meninger og analyser.

Alt har blitt dyrere. Først kom sjokket over den voldsomme prisøkningen på strøm. Så etablerte prisen på bensin og diesel seg godt over 20 kroner literen. Og ikke nok med det: Dagligvarer, byggvarer og utallige andre varer har blitt dyrere, og vil fortsette å stige i pris. Boligprisene har også steget, og en voldsom etterspørsel etter hytter under pandemien har drevet prisene i været der også.

Inflasjon, heter det, når pengene synker i verdi. Du får mindre for en hundrelapp nå enn du gjorde for et år siden.

Det kommende lønnsoppgjøret blir krevende. Arbeidstakerne opplever at alt blir dyrere. Da vil de ha mer i lønn. For uten en skikkelig pluss på lønnskontoen kan mange oppleve at reallønna - det man har å rutte med når skatten er betalt - faktisk går ned.

Torsdag ble det klart at Ida Wolden Bache, ikke Jens Stoltenberg, er den som skal håndtere denne situasjonen. Stoltenberg fortsetter forståelig nok som generalsekretær i Nato. Som sjef i Norges Bank er Wolden Baches hovedanliggende å sørge for at inflasjonen, altså prisstigningen, ikke kommer ut av kontroll.

Det viktigste verktøyet Norges Bank har er rentenivået. Ved å heve renta gjør banken det dyrere å ha gjeld. Dermed trekkes penger inn igjen, penger som ellers ville ha blitt brukt på varer og tjenester ute i samfunnet.

En høyere rente fører også til at verdien av norske kroner styrkes, slik at eksportindustrien kan tape penger. For hvis norske kroner stiger for mye i verdi målt mot utenlandske valutaer, vil for eksempel norske lakseeksportører eller aluminiumsprodusenter tjene mindre.

Renta er den viktigste prisen for vanlige folk i Norge. Sist gang Norges Bank hevet rentene var høsten 2019. Nå er planen å øke rentene igjen, etter at pandemien har gitt oss en styringsrente på null prosent.

I mellomtiden har nordmenns lån steget til nye høyder. 3.600 milliarder i gjeld har på ett år blitt til over 3.800 milliarder, ifølge Statistisk Sentralbyrå. Over 3000 milliarder av dette er boliglån.

Og fremover vil gjelden igjen stige raskere enn inntektene, anslår Norges Bank.

Det betyr i praksis at strømstøtte, lavere kommunale avgifter, reduserte drivstoffavgifter eller et godt lønnsoppgjør, for å nevne noen populære krav som har blitt satt fram i de siste månedene, kan bli spist mer eller mindre opp av at renteutgiftene stiger.

Samtidig er det viktig å huske på at rentenivået nå fortsatt er historisk lavt. En økning til 1,5 prosent er ikke sannsynlig før i 2024. Mange bør nok tenke på om det er mulig å redusere gjelden sin nå, før renta eventuelt blir enda høyere.

(I den opprinnelige versjonen av lederen hadde det sneket seg inn en logisk brist: Vi skrev at høyere rente ville føre til at kronekursen svekkes. Det riktige er selvsagt at den styrkes. Feilen ble rettet 29. mars)

Publisert: