Dilemmaet på sykkelstamveien

AFTENBLADET MENER: Skal staten ta ekstraregningen for sykkelstamveien, må Nord-Jæren nå målet om null vekst i trafikken. Det kan bli utfordrende uten en rushtidsavgift.

Kostnadene for å bygge ferdig sykkelstamveien mellom Stavanger og Sandnes har økt betydelig.
Publisert: Publisert:
iconLeder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Stavanger Aftenblads meninger og analyser.

I tirsdagens styringsgruppemøte for bymiljøpakken fikk regionens ordførere forelagt en kostnadsoverskridelse på sykkelstamveien mellom Stavanger og Sandnes. Sprekken blir på nesten 400 millioner kroner. Den nye prognosen for sluttkostnaden ligger nå på drøyt 1,9 milliarder kroner.

En hovedgrunn til at prosjektet blir så mye dyrere er at prisene på stål og betong har skutt i været den siste tiden. Det er flere betongkonstruksjoner som skal bygges for å få sykkelveien ferdig, blant annet på strekningen mellom brannstasjonen i Schancheholen og Sørmarka.

Fram mot neste møte i styringsgruppen i september skal Statens vegvesen legge fram forslag til hvordan kostnadssprekken skal kunne tettes.

Ifølge avdelingsdirektør transport vest i Statens vegvesen, Tone Margrethe Oppedal, kan det komme til å handle om både kostnadskutt og forslag til økt finansiering.

Prosjektene i Bymiljøpakken er betalt med både bompenger og statlige midler.

For eksempel blir bussveien finansiert med halvparten bompenger og halvparten fra staten. Mens sykkelstamvegen blir finansiert bare av statlige midler, gjennom byvekstavtalen.

Dersom byggekostnadene nå blir dyrere av samme grunn som en rekke andre prosjekter, nemlig økte betong-, stål- og byggevarekostnader, og ikke dårlig prosjektstyring, bør derfor staten i utgangspunktet ta regningen for disse ekstrakostnadene.

På den andre siden er statens forutsetning at byvekstavtalene skal legge til rette for at veksten i persontransport i byene ikke skal føre til vekst i personbiltrafikken.

Byvekstavtalene er gjensidig forpliktende avtaler mellom staten, fylkeskommuner og kommuner. Målet er at klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy skal reduseres ved at veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, sykling og gange. Dette kalles nullvekstmålet.

Nord-Jæren ligger ikke an til å nå dette målet, dersom de ikke får trafikken ned. Og da kan staten bruke dette som et argument for ikke å spytte mer penger i sykkelstamveien.

Vi kan ikke bygge bare en halv sykkelvei. Da er det ingen som vil bruke den. Men hvis ikke nullvekstmålet nås, kan staten argumentere for at de ikke skal ta regningen. Det mest effektive verktøyet for å få dette til – rushtidsavgiften – har politikerne på Nord-Jæren, med Sandnes-ordfører Stanley Wirak i spissen, fjernet.

Politikerne på Nord-Jæren står her overfor enda et dilemma i Bymiljøpakken.

Publisert: